Faktaboks

Karen Mowat
Født
1630, Hovland i Tysnes
Død
1675, Christiania (nå Oslo)
Virke
Arving og godseierhustru
Familie

Foreldre: Admiral og godseier Axel Mowat (1592–1661) og Karen Knudsdatter Bildt (cirka 1600–1662).

Gift i 1657 eller 1658 med Ludvig Holgerssøn Rosenkrantz (1628–1685).

Mor til Axel Rosenkrantz (1670–1723).

Maleri av Karen Mowat
Maleri av Karen Mowat

Karen Mowat var en norsk godseier. Hun var datter av Axel Mowat, og gift med Ludvig Rosenkrantz, den første baron til Rosendal.

Ekteparet slo seg ned på Hatteberg i Kvinnherad der de arbeidet energisk for å skaffe herresetet et økonomisk eksistensgrunnlag. De bygde en ny hovedbygning, og gården skiftet navn til Rosendal. Etter Karens død ble godset i 1678 opphøyet til baroniet Rosendal.

Bakgrunn

Karen var den yngste av Karen og Axel Mowats tre barn. Da hennes to brødre begge døde tidlig, ble hun den rikeste arvingen på Vestlandet. Da foreldrene døde, gikk deres enorme jordegodssamling gjennom henne over til Ludvig Rosenkrantz, en dansk adelsmann og krigskommissær nordafjells med sete i Bergen, som hun giftet seg med i 1658.

Ekteskap og godseier

Baroniet Rosendal

Karen Mowat var en norsk godseier, gift med Ludvig Rosenkrantz. Ekteparet slo seg ned på Hatteberg i Kvinnherad, som senere skiftet navn til Rosendal. Etter Karens død ble godset i 1678 opphøyet til baroniet Rosendal.

Baroniet Rosendal
Av .

Ekteparet slo seg ned på gården Hatteberg i Kvinnherad, som de fikk i bryllupsgave av Axel Mowat. På gården lot de i årene 1662–1667 oppføre en ny hovedbygning i stein og to etasjer, som fortsatt står der. Sammen med de nærliggende adelige setegårdene Mel og Seim utgjorde Hatteberg sentrum i jordegodset til Karen Mowat og Ludvig Rosenkrantz som fra 1678 ble kalt Rosendal.

I begynnelsen av 1660-årene oppholdt Ludvig Rosenkrantz seg mye i København i håp om et embete i Danmark. Det var dermed Karen Mowat som hadde hovedansvaret for framdriften av byggearbeidene de første årene. Det var også hun som presset ektemannen til å gi opp sine planer om å selge deres norske jordegods for å flytte til Danmark.

Ekteskapet med Ludvig Rosenkrantz ser ut til å ha vært preget av kjærlige følelser, og Karen stod last og brast med ektemannen i kampen for å skaffe nok penger til et liv som sømmet seg for en storgodseier og hans hustru. Rosenkrantz var nokså forgjeldet allerede da han kom til Norge, samtidig som byggingen av den nye hovedbygningen på Hatteberg kostet store summer. Fra 1665 gav Ludvig Rosenkrantz opp sine ambisjoner i Danmark. De fulgte deretter Karen Mowats strategi for forvaltning av godset, og investerte og utvidet det innover i Hardanger.

I likhet med sin mann hadde Karen lange opphold i Bergen, og de bodde i perioder på storgården Ask på Askøy utenfor byen.

Etterkommere

I ekteskapet med Ludvig Rosenkrantz fikk Karen fem sønner og fire døtre. Den førstefødte, Holger, arvet baroniet etter faren. Liksom to yngre brødre gikk han i den tyske keiserens tjeneste, kjempet mot tyrkerne under deres fremrykking mot Wien i 1683 og senere mot Ludvig 14.s Frankrike. Han døde i 1689 av sårene han fikk under beleiringen av Metz i Frankrike. Baroniet gikk etter tur over til hans yngre brødre Christian og Frederik, og til slutt i 1691 til den yngste broren Axel Rosenkrantz. Axel døde i 1723 som den femte og siste baron til Rosendal.

En av Karens døtre var den ille beryktede Justine Cathrine Rosenkrantz (1659–1746), som var kammerjomfru hos Christian 5.s tyske dronning Charlotte Amalie. Hun prøvde å forgifte en yngre hoffdame hos dronningen, Anna Emilie von Dalwig, og ble dømt til døden i 1699, men ble benådet av kongen til livsvarig fengsel. Hun døde i RønneBornholm.

Da Karen Rosenkrantz døde under et opphold i Christiania i 1675, og hennes tante, Karen Mowat (som var enke etter admiral Erik Ottesen Orning) døde på Stord i 1679, døde også slekten Mowat ut i Norge, med mindre vi regner med Axel Mowats utenomekteskapelige sønn, Anders Axelsen Helvik. Han bodde på Ænes inntil faren, som anerkjente sønnen, gav ham gården Helvik på Herøy i Husnes annekssogn. Der levde også hans etterkommere som gårdbrukere inntil de siste i slekten utvandret til Amerika rundt 1850.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bendixen, Bendix Edvard Reutz (1897): «Baronerne Rosenkrands til Rosendal med 2 tillæg», Bergens Historiske Forenings skrifter nr. 3, 1897
  • Fossen, Anders Bjarne (2003): biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 6
  • Hansen, Torleif (1991): Rosendal baroni, Bergen
  • Tennfjord, Finn (1944): Stamhuset Rosendal
  • Wiesener, Anton Mohr (1930): «Axel Mowat og hans Slegt», i Bergens Historiske Forenings skrifter nr. 36, 1930

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg