Karl den slemme

Karl ble født i 1332 som sønn av Filip av Évreux, kongen av Navarra, og Juana 2. av Navarra, datter av kongen av Frankrike og Navarra, Ludvig 10. Karl tilbrakte mye av sin ungdom ved hoffet i Paris, hvor han vokste opp i et kulturelt rikt miljø. Fra ung alder viste han en sterk personlighet, med interesse for kunst og litteratur, selv om hans interesse for kunnskap ble begrenset av de politiske ansvarene som preget hans liv. Han var gift med Juana av Valois, datter og søster av de franske kongene Johan den gode og Karl 5. den vise. Da Karl var 12 år gammel, etter farens død, begynte han å forberede seg på å overta tronen i Navarra, noe han gjorde i 1350, da han var 17 år gammel.

Karls regjeringstid er delt i to faser: en periode fokusert på franske anliggender og en annen på lokale saker. Karl 2. den slemme huskes for sin deltakelse i konfliktene under hundreårskrigen, sine dynastiske ambisjoner i Frankrike og sin politiske dyktighet, selv om hans ettermæle har vært kontroversielt på grunn av hans utspekulerte natur og de spenningene han skapte både internt og eksternt.

Hans regjeringstid var preget av politisk og sosial ustabilitet, forverret av pestepidemien svartedauden, som forårsaket stor dødelighet i Navarra og påvirket riket alvorlig. Dette, kombinert med hans politiske manipulasjon og svik, førte til at Karl ble sett på som en illojal og skadelig monark.

Tilnavnet «den slemme» fikk Karl på grunn av sitt rykte som en utspekulert, ambisiøs og ofte forrædersk hersker. Gjennom livet forrådte han flere monarker og adelsmenn, inkludert Johan 2. og Karl 5. av Frankrike, ved å alliere seg med engelskmennene for så å snu ryggen til dem når det passet ham. Disse stadige svikene og skiftende lojaliteter skapte en utbredt mistillit mot ham. I tillegg var hans styre i Navarra preget av kontroversielle beslutninger som økte skatter, og dette svekket hans popularitet blant egne undersåtter.

• Navarras historie
• Spanias historie