Laos

Landet avgrenses av elven Mekong og den smale Mekongdalen i vest og av Annamfjellene i øst. At Mekong kun flyter langs Laos' vestlige grense og har store svingninger i vannstand fra årstid til årstid, har stor betydning for dens potensiale for elvetransport.

Omkring 70 prosent av arealet består av eroderte fjellplatåer. Den nordlige del av landet ligger høyest, med Phou Bia, 2817 meter over havet, som høyeste fjell. Den sørlige delen av Laos er lavland, med store sletter adskilt av platåer.

Laos har tropisk monsunklima med tre årstider: en kjølig og tørr fra november til mars, en varm og tørr fra mars til mai og en fuktig regntid fra juni til oktober. Middeltemperaturen er normalt ikke lavere enn 21 grader i lavlandet, men på platåene og i fjellene er den litt lavere. De fleste områdene får 1000–2500 millimeter nedbør i året, i sør opptil 3900 millimeter.

Laos har Asias største skogareal i forhold til folketallet. Det er tropisk regnskog med eviggrønne løvtrær og monsunskog med eviggrønn blandingsskog. Relativt store områder har savanne.

Pattedyrene har mange arter med blant annet hjortearter og vilt kveg, elefant, malayabjørn, leopard, flygeekorn og primater som makaker og gibbon. Det er mer enn 700 fuglearter og et stort antall reptilarter.

• Les mer om Laos' geografi, Klima i Laos og Dyreliv i Laos.

Offisielt er det 49 etniske grupper, som av myndighetene er inndelt i fire etno-lingvistiske hovedgrupper: Lao-Thai, Mon-Khmer, Hmong-Mien og de med sinotibetanske språk.

Med en gjennomsnittsalder på 24,0 år har Laos Asias yngste befolkning (2021).

36,9 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2021). Vientiane er eneste store by. 18,3 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2018).

64,7 prosent av befolkningen er buddhister, 1,7 prosent er kristne; resten dyrker spiritisme og sjamanisme, særlig i minoritetsbefolkningene.

Det offisielle og dominerende språket er lao; nesten halvparten av befolkningen snakker minoritetsspråk. Fransk brukes innen administrasjon og handel. Engelsk er i utbredelse.

• Les mer om Laos’ befolkning.

Laos er en sosialistisk republikk. Øverste utøvende myndighet er en president valgt av nasjonalforsamlingen for fem år. Presidenten er militær øverstkommanderende og utnevner regjeringen.

Nasjonalforsamlingen har 132 medlemmer som velges i allmenne valg for fem år. Den spiller en beskjeden politisk rolle. Det eneste legale parti er Lao-folkets revolusjonære parti (LPRP).

Laos er inndelt i 16 provinser samt hovedstadsområdet og en spesialsone. De ikke-laotiske gruppene i nord har begrenset selvstyre.

Forholdet mellom lao-folket, som utgjør om lag 60 prosent av befolkningen, og minoritetene har lenge vært anstrengt. Regimet er ofte blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene.

Den militære førstegangstjenesten er minimum 18 måneder. Forsvaret består av hær, hærens marineseksjon (elvepatruljer), og flyvåpen, og i tillegg paramilitære styrker.

Laos er medlem av blant annet FN, APTA, ASEAN og Verdens handelsorganisasjon.

• Les mer om Laos’ politiske system og Laos’ forsvar.

I 1353 ble kongedømmet Lan Xang, ‘millioner elefanters land’, opprettet; det regnes som det første egentlige laotiske rike. Senere ble området preget av borgerkriger og det har vært lydrike under Myanmar, Thailand og Vietnam. De første europeere kom til Laos på 1600-tallet.

På 1800-tallet var Laos et thailandsk lydrike, før det ble et fransk protektorat i 1893.

Under andre verdenskrig var Laos okkupert av japanerne 1941–1945. Laos fikk begrenset suverenitet innen det franske koloniriket i 1949 og full selvstendighet i 1953. Laos ble anerkjent internasjonalt som et konstitusjonelt monarki i 1954.

Det ble utkjempet en borgerkrig mellom den amerikansk-støttede monarkiske regjeringen og den kommunistiske Pathet Lao-bevegelsen 1953–1973. På 1970-tallet benyttet nordvietnamesiske styrker laotisk område som forsyningslinje (Ho Chi Minh-stien) under kampene i Sør-Vietnam, og amerikanske styrker gjennomførte tallrike bombeangrep.

I 1975, da Pathet Lao hadde makten i mesteparten av landet, ble det dannet en koalisjonsregjering mellom kommunistpartiet og rojalistene, som ble støttet av USA og Frankrike. 2. desember 1975 ble kongen tvunget til å abdisere, og Det laotiske folks republikk (Lao PDR) ble opprettet.

I 1980- og 1990-årene ble statssosialismen i landet gradvis avløst av friere økonomiske forhold. Markedsøkonomiske reformer ble innført i 1986, og landet fikk sin første grunnlov i 1991. Landet er blitt gradvis mer åpent, blant annet med privat eiendomsrett, men det er økende forskjeller mellom bybefolkning og landbefolkning; sistnevnte er til dels meget fattig.

Politisk er Laos mest knyttet til Vietnam og Kina.

• Les mer om Laos’ historie.

Laos er et lite utviklet land. Av ASEAN-landene er det bare Kambodsja og Myanmar som har et lavere BNP per innbygger enn Laos.

Jordbruket sysselsetter 73,1 prosent av arbeidskraften og er viktigste næringsgren. Viktigste produkter er ris, mais, maniok, søtpoteter, kaffe, te, bomull og opiumsvalmue; dyrking av sistnevnte er sterkt redusert. Husdyrholdet er i vekst.

Teak er det viktigste treslaget og et av de viktigste eksportproduktene; skogsarealet er betydelig redusert. Det utvinnes blant annet gull, sølv, kobber, tinn og sink.

Landet er rikt på mineraler, skog og vannkraft, men industrien er lite utviklet. Det er en del treforedling, gruvedrift og produksjon av klær og tekstiler. Mesteparten av industrien er lokalisert i Vientiane; her er det også produksjon av næringsmidler. Turisme har økende betydning, men infrastrukturen er mangelfullt utbygd.

Mangelfull infrastruktur har gjort at Laos i 2017 inngikk avtale med Kina om å bygge ut den cirka 415 kilometer lange Laos-Kina-jernbanen. Prosjektet er del av Kinas «Belt and Road Initiative» (Den Nye Silkeveien) og strekker seg fra Laos' hovedstad Vientiane i vest, via Luang Prabang og Vang Vieng, til Boten ved den kinesiske grensen, der den når det kinesiske jernbanenettet. Prosjektet forventes å gi økt regional handel, økte utenlandsinvesteringer, turisme og sysselsetting. På den annen side har prosjektet kostet om lag seks milliarder dollar, tilsvarende over 50 prosent av Laos' BNP, og innebærer en betydelig økonomisk risiko. Kritikere er bekymret for at prosjektet kan gjøre Laos mer økonomisk og politisk avhengig av Kina.

Laos’ viktigste handelspartnere er Thailand, Kina og Vietnam.

• Les om Økonomi og næringsliv i Laos og Mynt, mål og vekt i Laos.

Det er barneskole fra barna er seks år; skolegang i fem år er obligatorisk for alle barn. Videregående skole er todelt (tre + tre år). Det er ett offentlig universitet og flere høyskoler.

Laos har ni dagsaviser som utgis av myndighetene. Det er 43 radiostasjoner og 32 fjernsynsstasjoner.

Landets litteratur har fellestrekk med den thailandske og kambodsjanske. Opprinnelig var det en rik muntlig tradisjon med poesi og folkeeventyr. En moderne litteratur oppsto i 1940-årene. I soner kontrollert av Pathet Lao var litteraturen cirka 1953–1980 influert av sosialrealistiske verker fra Vietnam og Sovjetunionen; skrifter ble publisert anonymt.

Viktige romanforfattere i slutten av 1900-tallet er søsknene Pakian (Pa Nail), Dara (Douang Champa) og Douangdeuane (Dok Ket) Viravong. Outhine Bounyavong (1942–2000) er en av de internasjonalt mest kjente laotiske forfattere.

Klassisk dans ble utviklet ved det kongelige hoff. Laotisk klassisk dans har to hovedformer, akkompagnert av laotisk klassisk musikk. ‘Khône’ er et dansedrama med dansere som bærer masker. ‘Lakhône’ danses mest av kvinnelige dansere som mimer. ‘Lamvong’ er en folkedans av ringdanstype som regnes som enkel å fremføre.

Skyggeteater er en populær teatersjanger.

Tradisjonell laotisk musikk kan inndeles i klassisk musikk, som er beslektet med kinesisk og thailandsk musikk, og folkemusikken ‘lam’. Rock, pop og hip hop er populært hos den yngre generasjon. I folkemusikk spilles ‘kaen’, et munnorgel av bambus, alene eller sammen med andre instrumenter som akkompagnement til sang.

Det mest typiske religiøse byggverk er stupaen med løkformet spir, som Pha That Luang i Vientiane. Mange templer har tolags tak med svungne, elegante buer.

Kickboksing regnes som nasjonalsport, men fotball er mest populært.

• Les mer om Skole og utdanning i Laos, Media i Laos, Laos’ litteratur, Arkitektur i Laos, Kunst i Laos og Musikk i Laos.

De to land opprettet diplomatiske forbindelser i 1991. Den norske ambassade i Hanoi er sideakkreditert til Laos. Laos er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm.

Norges utviklingsbistand utgjorde 25,6 millioner norske kroner i 2020. Fordelt på sektorer var bistanden som følger: styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (90 prosent), miljø og energi (sju prosent), utdanning (to prosent) og helse og sosial sektor (én prosent).

Statkraft, Norconsult og Kværner er aktive i Laos, særlig i vannkraftsektoren. Den norske samhandelen med Laos er meget begrenset. Laos’ eksport til Norge beløp seg i 2021 til 44 millioner norske kroner, og omfattet hovedsakelig tekstiler. Den norske eksporten beløp seg til to millioner norske kroner.

• Laos' geografi
• Laos' politiske system
• Laos' befolkning

• CIA World Factbook om Laos
• FN-sambandet om Laos
• Utenriksdepartementets landsider om Laos
• BBCs landside om Laos