Laurent Fabius

Fabius har vært aktiv i fransk politikk siden han ble medlem av Sosialistpartiet i 1974. Han ble valgt inn til parlamentet for første gang i 1978. Han var president i nasjonalforsamlingen i periodene 1988–1992 og 1997–2000, og ordfører i Le Grand-Quevilly fra 1995 til 2000.

Han ble tidlig en del av kretsen rundt François Mitterrand. Etter Mitterrands seier i presidentvalget i 1981 fikk Fabius ansvar for budsjettpolitikken i finansdepartementet. Fra 1983 til 1984 var han industri- og forskningsminister, før han i en alder av 37 ble utnevnt til statsminister (1984–1986).

Siden da har Fabius spilt en sentral rolle i Sosialistpartiet, både i parlamentet og som generalsekretær (1992–1993). I motsetning til ledelsen i Sosialistpartiet markerte han seg som motstander av EUs konstitusjonstraktat i forbindelse med den franske folkeavstemningen om traktaten i 2005. Året etter folkeavstemningen erklærte Fabius sitt kandidatur til å bli partiets presidentkandidat under valget i 2007. Han tapte kampen om å bli partiets kandidat mot Ségolène Royal.

Fabius var finansminister under Lionel Jospin (2000–2002), og ble utnevnt til utenriksminister under statsminister Jean-Marc Ayrault etter François Hollandes seier i presidentvalget i 2012.

Fabius vokste opp i Paris. Han er utdannet ved Institut d'Études Politique de Paris (Sciences Po) og École Nationale d'Administration (ENA).

• Parti Socialiste
• Frankrikes historie 1980–2005
• Frankrikes samtidshistorie