Lofotposten
Faktaboks
- Offisielt namn
- LOFOTPOSTEN AS
- Organisasjonstype
- Aksjeselskap
- Forretningsadresse
- Svolvær
- Dagleg leiar
- Jan Eivind Fredly
- Styreleiar
- Renate Nymo
Digitalt
Lofotposten var tidleg ute med nettavis og betalingsmur for ikkje-abonnentar. Avisa produserer podkastar, mellom anna «Lofotpodden» som tek for seg nyheitssaker og andre aktuelle tema, og «Team Tæl» for idrettsinteresserte. Det gjennomsnittlege talet på daglege lesarar på nett og papir var 20 290 i fjerde kvartal i 2023, ifølgje Mediebedriftenes Landsforening.
Historie
Lofotposten har gått opp og ned i takt med lofotfisket. Opplaget er ikkje som i velmaktsåra, då avisa fram til 1964 var den største i Nord-Noreg. Men framleis er Lofotposten eit viktig talerøyr for fiskerinæringa og for nordnorske interesser.
Lofotposten blei grunnlagd på restane av den første avisa i Lofoten, den konservative Lofotens Tidende. Etter femten års drift i Kabelvåg gjekk denne avisa konkurs i 1895. Postmeister Erik Lund og ei gruppe handelsmenn kjøpte henne opp, flytta verksemda til Svolvær og starta Lofotposten i 1896.
Etter ei tid med Lund som redaktør overtok faktor Johan Edvard Paulsen i 1899. Han fekk etter kvart også økonomisk kontroll og innleidde eit tregenerasjonars Paulsen-dynasti, som varte til 1990. Avisa gjekk jamt framover i første halvdel av 1900-talet. I 1936 kom ho første gongen ut som dagsavis. Opplaget toppa seg i 1946, med ein rekord på vel 30 000 eksemplar. Dei økonomiske resultata var svært gode til og med 1950-åra.
Lofotposten greidde å etablere seg som den leiande avisa i Nord-Noreg. Eit viktig grunnlag for denne posisjonen var den rolla lofotfisket hadde i nordnorsk økonomi. Det tiåret då avisa blei etablert, var 20 000–30 000 fiskarar med i fisket. Dei utgjorde ikkje berre ein marknad for avisa under vinterfisket, men tok henne òg med seg heim att. Fiskerimeldingane blei noko av kjernestoffet.
Nordnorske interesser
Politisk stod avisa på borgarleg side. Ho blei lansert med ein Høgre-profil, men gjekk snart over til å kalle seg «upolitisk». Først og fremst var avisa landsdelspatriotisk, på permanent vakt mot alt som kunne smake av diskriminering, urett og nedprioritering av nordnorske interesser. Det kunne av og til kome på tvers av den borgarlege lojaliteten. Eit typisk eksempel var Jernverket i Mo i Rana, der Arbeidarparti-regjeringa hadde ein trufast alliert i Lofotposten.
Frå slutten av 1950-åra kjempa avisa i motbakke. Det blei satsa offensivt med nye avdelingskontor og nytt avishus i Svolvær, men tendensen lét seg ikkje snu. I 1965 gjekk Nordlys i Tromsø forbi i opplag, med 20 718 eksemplar. I 1970 var Lofotposten nede i 15 000. Deretter stabiliserte opplagstalet seg ei tid, men fall i 1989 ned på 12 000-talet. Avisa gjekk tilbake omtrent i takt med omfanget av lofotfisket.
Utbygginga av kommunikasjonane, som alltid hadde vore ei merkesak for avisa, førte til vekst i byane både lenger nord og lenger sør, medan lokaliseringa i Svolvær blei mindre og mindre gunstig. I 1990 selde Bjørn Paulsen avisa til trioen Frank A. Jensen, Brynjar Tollefsen og Billy Jacobsen. I 1995 selde dei avisa vidare til A-pressa, no Amedia.
Opplag
Opplagstal for Lofotposten, 1986-2023
| tidspunkt | |
|---|---|
| 1986 | 13318 |
| 1988 | 13288 |
| 1990 | 12644 |
| 1991 | 12426 |
| 1992 | 12006 |
| 1993 | 11397 |
| 1994 | 11165 |
| 1995 | 10740 |
| 1996 | 10414 |
| 1997 | 10418 |
| 1998 | 10060 |
| 1999 | 9673 |
| 2000 | 9455 |
| 2001 | 9162 |
| 2002 | 8726 |
| 2003 | 8208 |
| 2004 | 7871 |
| 2005 | 7662 |
| 2006 | 7429 |
| 2007 | 7330 |
| 2008 | 7133 |
| 2009 | 6872 |
| 2010 | 6512 |
| 2011 | 6322 |
| 2012 | 6133 |
| 2013 | 5797 |
| 2014 | 5243 |
| 2015 | 4976 |
| 2016 | 5357 |
| 2017 | 5851 |
| 2018 | 6635 |
| 2019 | 6929 |
| 2020 | 7294 |
| 2021 | 7197 |
| 2022 | 7010 |
| 2023 | 6748 |
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 14000 |
| 1950 | 22160 |
| 1969 | 20015 |
| 1979 | 13328 |
| 1998 | 10060 |
| 2008 | 7133 |
| 2015 | 4396 |
| 2020 | 7294 |
| 2021 | 7197 |
| 2022 | 7010 |
| 2023 | 6748 |
Til og med 2015 gjeld opplagstala for papirutgåva. Frå 2020 blir det brukt netto opplagstal for både digitale abonnement og papirabonnement. Kjelda er opplagstala avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.
Fakta
- Lofotens Tidende desember 1879 (prøvenr.), siste nr.–20.12.1895. Lofotposten 3.1.1896.
Les meir i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Gjerstad, Odd, red.: Lofotposten 100 år 1896-1996, 1996
Faktaboks
- Sektorkode
- 2100 Private aksjeselskaper mv.
- Næringskode(r)
- 58.130 Utgivelse av aviser
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.