Luftvernartilleriet

I tillegg skal det anskaffes såkalt langtrekkende luftvern (som også skal ha kapasitet mot medium rekkevidde ballistiske missiler) til to geografiske områder, hvorav ett av dem skal være hovedstadsområdet.

I november 1944 ble alt tyngre luftvern innlemmet i den nyopprettede forsvarsgrenen Luftforsvaret, og med unntak av en kort periode midt på 1950-tallet (fra 1954 til 1957) har dette vært luftvernartilleriets tilhørighet i Norge.

Tidligere var Luftvernartilleriet en egen organisatorisk enhet i Luftforsvaret med en egen inspektør og en rekke luftvernbataljoner, både stående og mobiliseringsoppsatte. Imidlertid har man i perioden etter den kalde krigens slutt, og spesielt utover på 2000-tallet, redusert luftvernoppsetningene svært mye, til man til slutt kun hadde én luftvernbataljon igjen, på Ørland flystasjon.

I perioden etter 2014 har luftvernartilleriet fått økt oppmerksomhet og prioritering, slik at det nå finnes to luftvernbataljoner i Luftforsvaret, en ved Ørland underlagt 132 luftving og en ved Evenes flystasjon underlagt 133 luftving. Begge bataljonene anvender våpensystemet NASAMS.

Regjeringen og Stortinget har gjennom siste langtidsplan signalisert en tydelig satsing på luftvern i forbindelse med gjenoppbyggingen av Forsvaret. Mengden NASAMS skal dobles, fra 3 til 6 batterier i Luftforsvaret og fra 1 til 2 batterier i Hæren. I tillegg bygger Hæren ut sitt kampfluftvern med våpensystemene NOMADS og samt det polske bærbare systemet Piorun.

• Luftforsvaret