Lysakerkretsen er først og fremst brukt innen norsk kunsthistorie, men også i videre forstand om en gruppe kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav flere bodde på Lysaker i Bærum kommune i årene rundt 1900. Gruppen hadde et nasjonalt, kunstnerisk og kulturpolitisk program, og så sin virksomhet innen kunst- og kulturliv som viktig for nasjonsbyggingen.
De tre sentrale i denne kretsen var Fridtjof Nansen og malerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe, som alle var bosatt her fra 1890-årene av.
Til kretsen hørte også maleren Eilif Peterssen, språkmannen og folkloristen Moltke Moe, forfatteren og skolemannen Nordahl Rolfsen, kunsthistorikeren Andreas Aubert, professorene Ernst og Ossian Sars, sangeren Thorvald Lammers og redaktør Ola Thommessen.
Kretsen betraktet seg som representanter for en moderne nasjonalitetsbevegelse, og stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som Christian Krohg og Nils Kjær, med flere.
Forut for etableringen av Lysakerkretsen hadde flere av kunstnerne, etter å ha oppholdt seg over tid i utlandet, samlet seg på gården til Christian Skredsvig, Fleskum. Denne perioden og det kunstneriske fellesskapet som oppstod kalles gjerne Fleskum-sommeren.
Kommentarer (2)
skrev Trond Olav Svendsen
svarte Tore Kirkholt
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.