Da Gandhi vendte tilbake til India, grunnla han i Ahmadabad en klosterlignende skole for religiøs-etisk oppdragelse og sosialt arbeid, i pakt med det han kalte satyagraha, «å holde fast ved sannheten». Dette vil i praksis først og fremst si aktiv, uredd ikkevold, et ideal med dype røtter i India. Samtidig virket han for bedre kår for de dårligst stilte arbeiderne.
Koloniregjeringen, som fryktet uroligheter, vedtok unntakslover som vakte indernes forbitrelse, og Gandhi organiserte passiv motstand mot det britiske styret. I 1919 oppfordret han sine landsmenn til å bryte ethvert samarbeid med britene, men uten bruk av vold. Da det likevel oppstod voldshandlinger, avblåste han kampanjen. De britiske myndighetene i India så på Gandhis aktiviteter som en trussel og han satt fengslet i flere perioder, blant annet fra 1922 til 1924.
Gandhi engasjerte seg sterkt for å bedre forholdene for de fattigste og undertrykte. For ham var politisk frigjøring uløselig knyttet til frigjøring fra sosial urett innenfor hindusamfunnet. Som et middel til å skaffe bøndene større inntekter og også til å venne andre til en enkel livsførsel ivret han for hjemmespinning på charkaen, rokken. Vestens tekniske og materialistiske sivilisasjon betraktet han med mistro og uvilje.
Kommentarer (2)
skrev Sondov Storrusten
skrev Siv Haugan
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.