ætwud
Margaret Atwood er en kanadisk forfatter og miljøaktivist som særlig er kjent for den dystopiske fremtidsromanen Tjenerinnens beretning (The Handmaid's Tale) fra 1985.
Atwood har publisert over femti utgivelser som omfatter både dikt, romaner, barnebøker, noveller og sakprosa. Hun har vunnet mer enn seksti litterære priser. Blant annet er hun blitt tildelt Bookerprisen to ganger, og i 2016 fikk hun PEN Pinter-prisen for sin politiske aktivisme.
Margaret Atwood ble født i Toronto og er utdannet ved Victoria College, University of Toronto og Radcliffe College i Cambridge i Massachusetts. Hun begynte på en doktorgrad ved Harvard University som aldri ble fullført, men har siden blitt utnevnt til æresdoktor blant annet ved University of Oxford og University of Cambridge og har undervist ved flere universiteter i Canada og USA. Atwood bor idag i Ottawa i Canada.
Atwood skriver om samfunnsaktuelle temaer, som kvinners levekår og identitet, maktrelasjoner, menneskerettigheter og klimakrise. Hun skriver innenfor ulike sjangre, men er særlig kjent for sine dystopiske fremtidsromaner. I essaysamlingen In Other Worlds: SF and the Human Imagination uttaler Atwood at hun foretrekker merkelappen «spekulativ fiksjon» fremfor science fiction for å beskrive disse tekstene, ettersom hun beskriver det hun ser rundt seg i verden, heller enn hendelser og strukturer som hun har funnet på.
Atwood er også kjent for å ha et svært bevisst forhold til Canadas kulturelle egenart, et emne hun drøftet i den litteraturhistoriske avhandlingen Survival: A Thematic Guide to Canadian Literature (1972). Kanadisk litteratur, sier Atwood, er opptatt av ofre og overlevelse, og hun inkluderer også sin egen produksjon i denne beskrivelsen. I romanene hennes møter man gjerne hovedpersoner som opplever lidelse, isolasjon og undertrykkelse, men aldri som passive ofre. På et narrativt nivå gjør Atwood gjerne bruk av flere fortellere til å rapportere om de samme hendelsene.
Margaret Atwood debuterte med diktsamlingene Double Persephone (1961) og The Circle Game (1966). Her problematiserer hun forholdet mellom natur og kultur, livet og kunsten samt kvinners relasjoner til omverdenen. Atwood bruker gjerne motsetningspar for å strukturere tekstene sine og tematiserer ofte fremmedgjøring, isolasjon og undertrykking.
I romandebuten The Edible Woman (1969, norsk oversettelse Den spiselige kvinnen fra2020) skildres en kvinnes identitetskrise gjennom skarp satire, som er et grep Atwood er kjent for å bruke. Identitetskrisen reflekteres også gjennom fortellerteknikk, for eksempel ved veksling mellom første- og tredjeperson. Temaet får en mer gripende behandling i Surfacing (1972, norsk oversettelse Gjenkjennelsen fra 1978), som gav forfatteren internasjonalt ry. Her støpes sosial-politiske og personlig-psykologiske temaer sammen på mesterlig vis.
Atwoods satiriske talent kommer også frem i Lady Oracle (1976, norsk oversettelse Dronning Orakel fra 1979), mens Life Before Man (1979, norsk oversettelse Tidenes morgen fra 1981) tar opp samlivsproblemer.
Elizabeth Moss i hovedrollen i HBO-serien The Handmaid's Tale
Atwoods store gjennombrudd kom med den dystopiske fremtidsromanen The Handmaid's Tale, som ble utgitt i 1985 (norsk oversettelse Tjenerinnens beretning fra 1987). Handlingen åpner med at USAs grunnlov og folkevalgte forsamling settes til side i et kupp og erstattes av et religiøst fundert patriarkalsk regime, kalt republikken Gilead. På grunn av miljøkrise og forurensning er fødselsratene lave, og fruktbare kvinner blir gjort til «tjenerinner» og tvinges til å føde barn for makthaverne. Atwoods hovedperson Offred («Of Fred») er en slik tjenerinne. Romanen retter særlig søkelyset mot sårbarheten som preger sentrale menneskeretter for kvinner, som eiendomsrett og ytringsfrihet, og advarer mot å ta disse for gitt.
The Handmaid's Tale fikk ny oppmerksomhet da Donald Trump ble president i 2016, på grunn av hans kontroversielle utsagn om kvinner og kvinners rettigheter, og den ble en viktig symbolsk markør i starten av #MeToo-bevegelsen. Atwood selv har vært opptatt av å understreke at ingen av de strukturelle overgrepene som beskrives i boken, er tatt ut fra fantasien, men har hendt på et eller annet tidspunkt i menneskenes historie.
Boken ble filmatisert av Volker Schlöndorff i 1990, og i 2017 kom en TV-serie produsert av HBO med Elisabeth Moss i hovedrollen som Offred. Kun første sesong av TV-serien var basert på boken, og til tross for at Margaret Atwood har medvirket som produsent i serien, er det grunnleggende tematiske forskjeller mellom roman og TV-versjonen. Mens boken fokuserer på hvor vanskelig det er å snu et patriarkalsk rammeverk som har fått dominere i flere tusen år, fremstiller TV-serien hovedpersonen Offred som en aktiv helt som evner å frembringe grunnleggende strukturelle endringer. Dette gjenspeiles blant annet i at seeren tidlig får vite at det egentlige navnet til hovedpersonen i HBOs versjon heter June, mens hun i romanen bare omtales med navnet som er gitt henne.
I 2019 utga Atwood oppfølgeren The Testaments (norsk oversettelse Gileads døtre), som finner sted i Gilead 15 år etter at fortellingen i The Handmaid's Tale ble avsluttet. Atwood tar i bruk tre ulike fortellere: to unge og idealistiske, en eldre og mer kynisk. Fortellingen drives særlig fremover av den siste, Tante Lydia, som også er en karakter i den opprinnelige romanen. Her tematiserer Atwood nok en gang makten som samfunnsstrukturen har over individet, samtidig som hun balanserer politikk og ideologi med menneskelige følelser og forhold. For denne romanen vant Atwood Bookerprisen for andre gang, sammen med Bernadine Evaristo for romanen Girl, Woman, Other (2019).
En kunstners oppvekst og utvikling skildres i romanen Cat's Eye (1988, norsk oversettelse Katteøyet fra 1989). Også her spiller Atwood på kontrasten mellom forventninger om kvinners oppførsel og virkeligheten. The Robber Bride (1993, norsk oversettelse Røverbruden fra 1994) er inspirert av Brødrene Grimms eventyr «Røverbrudgommen» og utforsker forholdet mellom tre kvinner og en hekseskikkelse som griper ødeleggende inn i deres liv, inntil de lar sine meget ulike egenskaper – sentimentalitet, intellektualitet, forretningssans – forenes for å sette en stopper for ondskapen. Alias Grace (1996, norsk oversettelse 1997) er en historisk roman som tar utgangspunkt i en sann historie om en 16 år gammel pike som ble dømt til livsvarig fengsel for et dobbeltmord. Her utforsker Atwood dobbeltmoralen og de strenge kjønnsidealene som kvinner ble utsatt for på 1800-tallet.
The Blind Assassin (2000, norsk oversettelse Den blinde morderen fra 2001) er en roman med fire narrative nivå som låner trekk fra gotisk litteratur, spekulativ fiksjon, romanse og krimsjangeren. I rammefortellingen møter man hovedpersonen Iris Chase Griffen, som skal skrive en bok om sitt eget liv. Leseren presenteres samtidig med utdrag fra en roman som har tittelen The Blind Assassin, samt en spekulativ fabel som fortelles av hovedpersonen i denne fiktive romanen. Et fjerde nivå fortelles som en slags avisføljetong fra Toronto på 1930-tallet. For The Blind Assassin ble Atwood tildelt den prestisjetunge Bookerprisen i 2000.
I den satiriske MaddAddam-trilogien, som består av bøkene Oryx and Crake (2003, norsk oversettelse fra samme år), The Year of the Flood (2009, norsk oversettelse Flommens år fra 2011) og MaddAddam (2013, norsk oversettelse MaddAddam fra2015), gir Atwood nok en dystopisk visjon av fremtiden og skildrer en post-apokalyptisk verden som er rammet av global miljøkatastrofe og påfølgende pandemi. Hver av romanene utgjør et nytt perspektiv på katastrofen, og leseren får slik presentert den samme fortellingen fra ulike synsvinkler.
I romanen The Heart Goes Last (2015, norsk oversettelse Hjertet gir seg ikke fra2016) ser Atwood for seg et dystopisk Amerika, hvor et ektepar tvinges til å frivillig innlemme seg i et samfunn som fungerer som et fengsel. Her utforsker Atwood igjen forholdet mellom individ og samfunn og stiller på satirisk vis spørsmålet om hvor mye vi selv har skylden i vår egen underkastelse. Hun har også gitt ut en gjenfortelling av William Shakespeares The Tempest, under tittelen Hag-Seed (2016, norsk oversettelse Hekseyngel fra 2016).
Margaret Atwood har også utgitt barnebøker, litterære studier og novellesamlinger, blant annet Bluebeard's Egg (1983) og Wilderness Tips (1991, norsk oversettelse Råd fra villmarken fra 1992). I 2023 kom novellesamlingen Old Babes in the Wood (norsk oversettelse Ryper i solnedgang, 2023) hvor Atwood tematiserer alderdom med fokus på sorg og tap. Her finnes også «Samtale med en død», hvor George Orwell blir vekket til live og deler sine refleksjoner rundt teknologi, politikk og litteratur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.