Milanković-sykluser – Store norske leksikon

Jordens bane rundt Sola endrer seg over tid, og dette utgjør en av faktorene i Milanković-sykluser. Endringene er overdrevet i figuren. Jordens bane varierer mellom 0.0034 (nesten helt rund) og 0.058 (litt elliptisk).

Endring i Jordens eksentrisitet

Av NASA/JPL-Caltech.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Jordens helning endres over tid, og dette utgjør en av faktorene i Milanković-sykluser.

Jordens helning over tid

Av NASA/JPL-Caltech.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Jordens presesjon (vingling) endres over tid, og dette er en av faktorene som bidrar til Milanković-sykluser.

Jordens presesjon endres over tid

Av NASA/JPL-Caltech.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Milanković-sykluser er regelmessige forandringer i Jordens bane rundt Solen og Jordens rotasjonsakse som i dag sees i sammenheng med de store klimatiske variasjoner på Jorden de siste 2,5 millioner årene (kvartærtiden). Syklusene er oppkalt etter Milutin Milanković, som utførte beregningene i perioden 1911–1930.

Faktaboks

Uttale: milanković-sykluser
Etymologi: oppkalt etter Milutin Milanković
Også kjent som: Milankovitch-sykluser (engelsk stavemåte, ikke korrekt på norsk)

Tre faktorer

Milanković-syklusene omfatter tre astronomiske faktorer som kan påvirke innstrålingen fra Solen til et område på Jorden:

Forandringer i jordbanens eksentrisitet. Jordens bane rundt Solen er svakt elliptisk, men lengden av ellipsen gjennomgår endringer med en periode på rundt 100 000 år.
Forandringer i helningen på Jordens rotasjonsakse i forhold til jordbaneplanet. Helningen er i dag omkring 23,4° og minkende, og veksler fra 24,5° til 22,1° og tilbake til 24,5° i løpet av en periode på 41 000 år.
Forandringer i presesjon («vingling») i Jordens rotasjonsakse (slik aksen av en snurrebass beskriver en sirkel i rommet). Her er det variasjoner med en periodisitet på 19 000 til 23 000 år.

Kombineres periodisiteten ved disse tre astronomiske faktorene, får man systematiske variasjoner i innstrålingen fra Solen. Disse variasjonene viser en forbløffende god overensstemmelse med temperaturbestemmelser basert på oksygenisotopene (¹⁶O/¹⁸O) i kjerneprøver fra bunnen av dyphavet. Mange mener derfor at det er de astronomiske faktorene (det vil si Milanković-syklusene) som utløste de store klimaforandringene Jorden gjennomgikk i løpet av kvartærtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Forskning.no: Milanković-syklusene

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Geologi

Haakon Fossen

Universitetet i Bergen