Mona Levin

Mona Levin har jødisk opphav og er datter av Robert Levin. Mona Levin har selv beskrevet den dramatiske flukten fra Norge til Sverige under andre verdenskrig. Hun var som 3-åring dopet ned med sovemedisin for at hun skulle holde seg rolig da de krysset grensen. Statspolitiet kom 26. november 1942 for å hente Mona Levin og familien, men familiens leilighet var konfiskert av nazistene. Denne feilen i adresselisten ga dem mulighet til å flykte. Etter to døgn i dekning reiste de med toget til Askim. Da de ankom Sverige tre dager senere, var Mona bevisstløs og først antatt død.

Mona Levins jødiske identitet har gjort henne til aktiv i debatten om antisemittisme helt opp til nyere tid. Hun var involvert i en opphetet debatt med Kåre Willoch i 2009, som var sterkt kritisk til Israels behandling av palestinerne. Hun kalte Willoch for antisemitt og rasist. Levin har senere forklart sin historie og sitt syn på denne konflikten i kronikken Å leve uten frykt, publisert i Aftenposten 21. januar2009.

Mona Levin studerte teatervitenskap i USA gjennom Fulbright-programmet. Hun ble utdannet ved State University of Iowa og senere ved Statens teaterhøgskole i Oslo. Levin var i fire år (1963–1967) ansatt som skuespiller ved Oslo Nye Teater. Sammen med søsteren Sidsel skrev og spilte hun i den musikalske barne-TV-serien Stian med sekken fra 1971. Hun har hatt en rekke mindre roller i filmer og TV-serier. I 1981 spilte hun i Fleksnes-episoden Tryggere kan ingen være og i 2010. Hun medvirket også i TV2s populære serie Hotel Cæsar.

Mona Levin begynte å arbeide som journalist i Aftenposten i 1973, siden 1986 som teateranmelder. Mona Levin er en anerkjent teaterkritiker som har skrevet en rekke innsiktsfulle anmeldelser, blant annet en anmeldelse i Aftenposten med tittelen: «Arbeidstittel: Savnet fellesskap» (2018): Levin beskrev denne forestillingen som både forvirrende og klar, dyster og morsom. Hun mente den var for lang og utflytende, noe som til slutt ble utmattende for publikum.

Hun har vært redaktør for flere norske musikkmagasiner som Listen to Norway fra 1992 til 2001 og Oslo-Filharmoniens magasin Resonans (1997–2000). Siden 2000 har hun vært redaktør for Klassisk Musikkmagasin. Fra 2001 til 2009 var hun programredaktør i Den Norske Opera.

Som forfatter har Levin skrevet flere bøker om norske kulturpersonligheter og kjente profiler fra samfunnsdebatten. Hun er medforfatter til faren Robert Levins selvbiografi Med livet i hendene (1983). Hun er medforfatter til biografier om Wenche Foss (1992), Arne Næss jr. (1995), Astrid Nøklebye Heiberg og Wenche Myhre (2012). I 2015 ga hun ut Mors historie – en familiesaga (2015), om familiens liv gjennom generasjoner.

Hun har også oversatt en rekke programmer og skrifter innenfor musikk og skrevet flere kokebøker.

• media i Norge
• Aftenposten