Det internasjonale naturpanelet (IPBES)

Den første temarapporten kom i 2016, og omhandlet betydningen av pollinatorer for verdens matvareproduksjon. Naturpanelet beregnet den store økonomiske verdien av pollinering av blomster og sammenstilte hvor betydningsfull bestøvning fra dyr (insekter og andre pollinatorer) er for verdens matvareproduksjon globalt. Mange steder i verden har tapet av natur medført nedgang i pollinering, som de mener er urovekkende.

I 2018 ferdigstilte IPBES den første globale sammenstillingen av habitatødeleggelses på landjorda (unntatt havområder). Mindre enn en fjerdedel av landjorda er uten vesentlig menneskelig påvirkning. De konkluderer med at livskvaliteten til minst 3,2 milliarder av jordens befolkning er redusert som følge av omfattende naturødeleggelser fra menneskelig aktivitet i mange land. Ifølge sammenstillingen er de aller fleste økosystemer til lands og til havs berørt i større eller mindre grad, og det fremheves at det blir stadig mindre igjen av villmarksområder.

Naturtapet medfører også store økonomiske tap, anslagsvis mer enn ti prosent av det globale brutto nasjonalproduktet, som følger av at naturens goder er vesentlig forringet. IPBES konkluderer med at når natur forringes, har det betydning for viktige økosystemfunksjoner og naturens bidrag til:

• vannsikkerhet (naturlig vannrensing og bedre vannbalanse i et nedbørfelt),
• regulere problemer med erosjon og jordras (vegetasjon som binder partikler)
• klimaregulering (skog som binder karbon, dempe flom/tørke og regulerer temperatur lokalt, redusere forørkning),
• pollinering og matproduksjon (både høsting og fangst av ville planter og dyr elver, og bestøvning av mange jordbruksplanter)
• bidra til gode opplevelser (rekreasjon – folkehelse, kulturell betydning, økoturisme)

Naturpanelet tydeliggjør at dette tapet av biologisk mangfold og økosystemgoder har stor betydning for de fleste av FNs bærekraftsmål. De fremhever derfor at tiltak som er bra for naturen (restaurering, miljøforbedrende tiltak) er grunnleggende for å bedre måloppnåelse for andre. Allerede i 2018 presiserte naturpanelet at den menneskelige modifiseringen av naturen rundt oss (som å endre det hydrologiske regimet), også kan øke faren for pandemier og spredning av patogener mellom ville arter og mennesker (eksempel på sammenheng med mål om god helse).

Flere løsninger på å dempe habitatødeleggelser og restaureringstiltak fremmes av naturpanelet. De påpeker at bærekraftig arealforvaltning er mulig og helt avgjørende framover. De sammenstiller framtidsmodeller som viser katastrofale følger både for artene på jorda, verdenssamfunnet og innbyggerne i mange land, dersom ikke beslutningstakerne omstiller til en bærekraftig samfunnsutvikling og samtidig restaurerer natur.

Den første hovedrapporten fra naturpanelet kom i 2019, og er den første mellomstatlige globale rapporten om artsmangfold. Naturpanelet gir her et tydelig budskap om at så vel artsmangfold, naturens tilstand som naturens goder har en sterkt og bekymringsfull utvikling som det haster med å snu. Naturen er negativt påvirket av menneskelig påvirkning, særlig fordi mange naturområder er modifisert helt eller delvis av menneskelige inngrep (veier) og aktiviteter som ikke er bærekraftige. For store områder på jorden er dekket av sement, asfalt, gressplener og intensivt jord- og skogbruk.

De eksemplifiserer dette med at 75 prosent av økosystemene på landjorda og i ferskvann er vesentlig påvirket, mens 66 prosent av verdens marine områder merker økende sumvirkninger fra menneskelig virksomhet, der overbeskatning av mange bestander er urovekkende. Naturpanelet konkluderer med at menneskelig påvirkninger (økologiske fotavtrykk) er så omfattende på arter, bestander og deres leveområder (habitat) at rundt én million arter er truet av utryddelse.

Følgende menneskelige påvirkningene (drivere) er godt dokumentert å ha den største effekten på økosystemene og naturens tilstand både globalt og i mange europeiske land (rangert etter hvor betydningsfulle disse er med eksempler):

1. Arealbruk av land og sjøområder (nedbygging av natur til byer, avskoging eller nedbygging av kystsonen)
2. Høsting og overbeskatning (overbeiting eller fangst/fisk over bestandenes bæreevne, særlig av marine bestander)
3. Klimaendringer (endrer abiotiske forhold, økologiske virkninger fra tørke eller mindre islegging)
4. Forurensning (utslipp av urenset industriutslipp eller kloakk)
5. Invaderende eller fremmede arter (arter som spres gjennom internasjonal handel og fortrenger stedegne arter)

Naturpanelet påpeker også at den menneskelige påvirkningen på naturen har økt raskere enn noen gang tidligere de siste 50 årene. Få av de økologisk relevante miljømål som FNs medlemsland tidligere har hatt som ambisjon (Aichimålene under CBD) ble nådd innen 2020. Selv om andelen vernede områder har økt for flere økosystemer i en del land, så fremhever naturpanelet at det trengs en grunnleggende omlegging av mange politikkområder og bedre integrering på tvers.

Naturpanelet har i sitt mandat å framskaffe best mulig beslutningsrelevant kunnskap om naturen og hvordan den bør forvaltes bærekraftig framover (foreslå mulige løsninger). Mangler ved den etablerte forvaltningspraksisen er beskrevet, og panelet gir forslag til hvilke samfunnsendringer som kan snu utviklingen. IPBES anbefaler i stor grad at begrepet bærekraftig omstilling (transformasjon) av samfunnet bør overta for bærekraftig utvikling. De mest relevante løsningene (options for decition makers) for å snu utviklingen er viet nærmere 100 sider i den første hovedrapporten fra 2019.

Et utvalgte av de sentrale anbefalingene til beslutningstakere fra naturpanelets hovedrapport i 2019 er:

• Økologiske miljøhensyn bør vektlegges sterkere i samfunnsutviklingen og integreres på tvers av politikkområder.
• Forandring må til, siden tidligere praksis i liten grad har tatt tilstrekkelig vare på naturen og livsgrunnlaget for mennesker og det biologiske mangfoldet.
• Omstilling til nye måter å utøve effektiv og miljøvennlig forvaltning på bør være mer kunnskapsbasert og adaptiv, mer inkluderende (av alle brukerinteresser), og sikre at verdisetting av naturens goder fremheves.
• Det er behov for en ny modell for bærekraftig økonomi og finans (se økologisk økonomi og sirkulær økonomi), fordi tradisjonell økonomisk vekst som overforbruker naturressursene har mislyktes med å sikre miljømessig bærekraft.
• Det er behov for at man innarbeider og kommuniserer bærekraftshensyn tydeligere innen forvaltning av skogbruk, landbruk, energiproduksjon og annen arealforvaltning. Dette er områder hvor flerbrukshensyn må anerkjennes og verdsettes annerledes framover.

Basert på flere rapporter og anbefalinger blant annet fra FNs naturpanel, erklærte mange statsledere natur- og klimakrise i september 2020. Blant de som støttet erklæringen var Norges daværende statsminister Erna Solberg, presidenten for EU-kommisjonen (Ursula von der Leyen) og statsminister Justin Trudeau i Canada (som det største enkeltlandet).

I erklæringen skrev statslederne under på en rekke tiltak og lovet at hensynet til å snu denne katastrofale utviklingen måtte prioriteres langt høyere. Dette var en offentlig erkjennelse av at nødvendige tiltak for å snu den dramatiske utviklingen både for verdens natur, økologi og klima må ses og løses i sammenheng. Behovet for å snu den alarmerende utviklingen til verdens artsmangfold ble likestilt med behovet for å løse klimakrisen; altså at vi mennesker invaderer leveområdene til arter er like alvorlig som å ødelegge klima.

FNs miljøprogram (UNEP) foreslo og fikk medlemslandene med på at 2021–2030 blir tiåret for økologisk restaurering, blant annet som en følge av rådene fra FNs naturpanel. Formålet er å sette søkelys på at det ikke er tilstrekkelig å stoppe tapet av biologisk mangfold. Dette må kombineres med naturrestaurering (reversere inngrep) som kan kompensere for habitatødeleggelser.

Naturpanelet er også tydelig på at intakte økosystemer er mer robuste mot klimaendringer, og derfor bidrar til å dempe virkningene og binde karbon. Et eksempel er betydningen av eksisterende våtmarker eller meandrerende (forgreinede) elver for vannets kretsløp i naturen gjennom å utjevne flomtopper ved intenst regnvær og redusere tørke, ofte omtalt som naturbasert flomdemping. For å få mer robuste og bærekraftige byer i et endret klima fremheves grønne tak, ivareta og restaurere sammenhengende naturområder (blågrønn infrastruktur), gjennom å gi rom for skogområder og vassdragene også i byer.