New Public Management er prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig forvaltning som har markedet som forbilde, men med visse tilpasninger der det er vanskelig å ta i bruk samme løsninger som private bedrifter.

Faktaboks

Også kjent som

NPM

New Public Management bygger på en antakelse om at dersom en offentlig virksomhet likner mer på en privat bedrift vil kvaliteten på tjenestene kunne bli bedre og effektiviteten øke. Eksempler er konkurranseutsetting av sykehjem i kommunene og finansiering av spesialisthelsetjenesten og høyere utdanning med bruk av såkalt stykkprisfinansiering istedenfor rammefinansiering.

Praktisering

Selv om New Public Management er blitt forbundet med en nyliberalistisk ideologi, er det flere av styringsmetodene som har vært praktisert av politiske myndigheter med annen ideologisk orientering. Ikke minst gjelder dette mål- og resultatstyringen. Den har i en eller annen form vært praktisert i store deler av den offentlige forvaltningen lenge før den ble klassifisert som et New Public Management-tiltak. Dette gjelder også i Norge.

I kommunal virksomhet er konkurranseutsetting utbredt, særlig innenfor drift og vedlikehold av kommunale veier og innen revisjon. Både i kommunal og statlig virksomhet er oppsplitting av tjenester i bedriftsliknende og fristilte enheter blitt vanlig.

Eksempler innen transport, helse og utdanning

I transportsektoren er eksempelvis Bane NOR ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde selve jernbanenettet, mens det er konkurranse om hvem som skal tilby transport på jernbanen. Det statlig eide selskapet Vy tilbyr togreiser på flest strekninger i Norge, mens Go-Ahead, som er et britisk basert selskap, tilbyr reiser blant annet på Sørlandsbanen.

I tillegg er finansieringen på ulike områder i staten inspirert av New Public Management. I helsesektoren finansieres for eksempel sykehusene delvis etter hvilken diagnose pasientene har. Systemet kalles DRG, som står for diagnoserelaterte grupper. I høyere utdanning finansieres lærestedene delvis etter antall produserte studiepoeng.

Ideologisk forankring

Introduksjonen av New Public Management forbindes med den nyliberalistiske politiske orienteringen som blant andre Margaret Thatcher stod for i Storbritannia på slutten av 1980-tallet.

.
Lisens: CC BY 2.0

Introduksjonen av New Public Management-tiltak i offentlig forvaltning forbindes først og fremst med den nyliberalistiske politiske orienteringen som Ronald Reagan og Margaret Thatcher stod for i USA og Storbritannia på slutten av 1980-tallet. Flere av ideene kan imidlertid spores mye lengre tilbake i tid – og uten en klar kobling til en bestemt ideologisk retning.

En tung faglig begrunnelse for og anbefaling av New Public Managements styringsprinsipper kom fra OECDs Public Management Committee i første halvdel av 1990-tallet. Der ble det lagt særlig vekt på mål- og resultatstyring, økt konkurranse i produksjon av offentlige tjenester og større valgfrihet for brukerne av ulike tjenester.

Samtidig anbefalte komiteen at de politiske myndighetene skulle ta en mer overordnet strategisk rolle, framfor å drive detaljstyring. Den administrative ledelsen skulle gis friere hender i utformingen og organiseringen av den offentlige virksomheten og tjenesteytingen. Politikerne skulle ikke blande seg opp i den daglige driften av virksomheten.

Også i Hermansen-utvalgets offentlige utredning fra 1989 om «En bedre organisert stat» finner vi klare spor av tenkningen som ligger til grunn for New Public Management.

Bruken av styringsprinsippene som vi forbinder med New Public Management har etter hvert fått et betydelig omfang i norsk offentlig forvaltning. I tillegg til USA og Storbritannia er det i Australia og New Zealand New Public Management har hatt størst gjennomslag i utformingen av den offentlige forvaltningen.

Kritikk

Motstand mot en mer omfattende bruk av New Public Management-prinsipper i utformingen av offentlig forvaltning og offentlig virksomhet har hatt både en politisk og en faglig begrunnelse.

Politisk motstand

Den politiske motstanden retter seg særlig mot privatiseringen av offentlig virksomhet. Tjenester kan for eksempel privatiseres helt og ansvaret overføres til private, slik flere kommuner har gjort med ansvaret for drift av kino. Det vanligste i norsk sammenheng er imidlertid at det offentlige har ansvaret for tjenesten og finansierer denne, mens det er driften av tjenesten som ivaretas av en privat bedrift (kalt driftsprivatisering).

Motstanderne av privatisering påpeker at private profittmotiver vil føre til at virksomheter prioriterer lave produksjonskostnader og høyt utbytte, framfor det å løse offentlige oppgaver. For eksempel kan det å bare operere pasienter med enkle skader redusere risiko for komplikasjoner, og det å bare akseptere spesielt lærenemme elever kan gjøre undervisningsoppgaven mer forutsigbar. For en privat bedrift vil begge deler kun bidra til et større overskudd.

Motstanden er også knyttet til arbeids- og lønnsvilkårene for de ansatte. Mange av de tjenestene som er aktuelle å konkurranseutsette er svært arbeidsintensive, slik som helsetjenester, omsorgstjenester og renhold. Motstanderne viser til at kostnadsreduksjoner som følger av konkurranseutsetting først og fremst vil ramme lønns- og arbeidsforholdene til de ansatte.

Faglig motstand

Den faglige begrunnelsen knytter seg til at oppgavene det offentlige har ansvar for ikke har de egenskapene som kjennetegner varer og tjenester i et godt fungerende marked. Prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig forvaltning og private bedrifter kan derfor ikke sidestilles.

I offentlig forvaltning er mange oppgaver sammensatte, og det er ikke alltid ønskelig eller mulig å innføre betalingssystemer som kan regulere forbruket av tjenestene. Videre preges offentlig virksomhet av en annen logikk enn den som finnes i markedet. Mens private bedrifter har som formål å drive med overskudd, er formålet med offentlig sektor å iverksette tiltak og produsere tjenester som kommer alle til gode.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Christensen, Tom og Lægreid, Per (red.) (2011): The Ashgate Research Companion to New Public Management. Farnham: Ashgate Publishing.
  • Bush, Tor; Johnsen, Erik; Klausen, Kurt Klaudi; Vanebo, Jan Ove (red.) (2011): Modernisering av offentlig sektor: Trender, ideer og praksiser, tredje utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg