Introduksjonen av New Public Management-tiltak i offentlig forvaltning forbindes først og fremst med den nyliberalistiske politiske orienteringen som Ronald Reagan og Margaret Thatcher stod for i USA og Storbritannia på slutten av 1980-tallet. Flere av ideene kan imidlertid spores mye lengre tilbake i tid – og uten en klar kobling til en bestemt ideologisk retning.
En tung faglig begrunnelse for og anbefaling av New Public Managements styringsprinsipper kom fra OECDs Public Management Committee i første halvdel av 1990-tallet. Der ble det lagt særlig vekt på mål- og resultatstyring, økt konkurranse i produksjon av offentlige tjenester og større valgfrihet for brukerne av ulike tjenester.
Samtidig anbefalte komiteen at de politiske myndighetene skulle ta en mer overordnet strategisk rolle, framfor å drive detaljstyring. Den administrative ledelsen skulle gis friere hender i utformingen og organiseringen av den offentlige virksomheten og tjenesteytingen. Politikerne skulle ikke blande seg opp i den daglige driften av virksomheten.
Også i Hermansen-utvalgets offentlige utredning fra 1989 om «En bedre organisert stat» finner vi klare spor av tenkningen som ligger til grunn for New Public Management.
Bruken av styringsprinsippene som vi forbinder med New Public Management har etter hvert fått et betydelig omfang i norsk offentlig forvaltning. I tillegg til USA og Storbritannia er det i Australia og New Zealand New Public Management har hatt størst gjennomslag i utformingen av den offentlige forvaltningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.