Ngugis første roman, Ikke gråt barnet mitt, fra 1964 (originaltittel Weep Not, Child, norsk utgave i 2021) henter stoff fra Mau Mau-opprøret mot den britiske kolonimakten, som han også har behandlet i andre sammenhenger. I 1965 kom Elven som skiller (originaltittel The River Between, norsk utgave i 2017) som tar for seg religiøse og sosiale motsetninger på den kenyanske landsbygda i tidlig kolonitid. A Grain of Wheat (1967) tematiserer spørsmålet om forræderi og troskap mot en sak på bakgrunn av begivenheter under Mau Mau-opprøret. Dette skjer ved hjelp av en gjennomført retrospektiv teknikk.
Blodige kronblad (1977, originaltittel Petals of Blood, norsk utgave i 2019), har form som en kriminalroman og er en skarp kritikk av korrupsjon og utbytting i det moderne Kenya. Djevelen på korset (1982, originaltittel Caitaani mutharaba-Ini, norsk oversettelse i 1984) benytter muntlig tradisjon til en fantastisk og realistisk skildring av sosial ulikhet og undertrykking. Matigari (1989), som ble forbudt i Kenya, har en tidligere Mau-Mau-soldat som hovedperson. Hans opplevelser i det selvstendige Kenya leder til konklusjonen om at en ny frigjøringskamp er nødvendig.
I 2004 kom første del av en planlagt firebinds romanserie, Muragi wa Kagogo. Andre bind kom på kikuyu i Kenya i 2006. Samme år kom hele verket i ett bind på engelsk som Wizard of the Crow. Romanen foregår i det fiktive afrikanske landet Aburiria, som regjeres av en diktator, og som igjen er avhengig av det som kalles The Global Bank. Boken er en besk skildring av et afrikansk diktatur og av en politisk og økonomisk elite som ikke har noen skrupler i forhold til et lidende folk. Fortellemåten i boken bærer, som alle de seneste romanene til Ngugi, preg av påvirkning fra muntlige fortellertradisjoner.
I 2004 vendte Ngugi tilbake til Kenya sammen med sin kone Njeeri i forbindelse med lanseringen av Muragi wa Kagogo. De ble utsatt for et innbrudd i den godt beskyttede leiligheten de bodde. Ngugi ble utsatt for vold, og Njeeri ble utsatt for seksuelt overgrep, noe hun har fortalt offentlig om for å bekjempe presset mot kvinner om å tie om overgrep. Ngugi var overbevist om at det var myndighetene i landet som stod bak, og han har etter det bodd i USA.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.