Jacques Chirac ved signeringen av Nice-traktaten
Daværende president i Frankrike, Jacques Chirac, ved signeringen av Nice-traktaten.
Av /Sygma via Getty Images.

Nice-traktaten er en unionsavtale i EU som ble vedtatt på toppmøtet i Nice, Frankrike, i 2000 og trådte i kraft 1. februar 2003. Nice-traktaten er avløst av Lisboatraktaten fra 2009, og er ikke lenger virksom. Traktaten gav det juridiske og institusjonelle grunnlaget for EUs medlemsutvidelse øst- og sørover; første pulje omfattet 10 land i 2004. Ratifikasjonsprosessen ble sluttført etter et mellomspill hvor Irland først forkastet traktaten i en folkeavstemning i 2002. Ifølge Nice-traktaten fikk hvert medlemsland én EU-kommissær, med et tak på 27. Om EU skulle få flere medlemsland enn dette, ville kommissærene bli fordelt ved rotasjon. De store medlemslandene mistet dermed sin overvekt i Kommisjonen.

Også sammensetningen av andre av EUs organer ble endret i Nice-traktaten for å tilpasses et større EU. Samtidig la traktaten en ramme for å videreutvikle EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP). Likeså hjemlet den flertallsavgjørelser på en rekke områder hvor hvert medlemsland tidligere hadde hatt vetorett, blant annet i asyl- og innvandringspolitikken.

En plan om å samle Nice-traktaten og de øvrige EU-avtalene i en grunnlovstraktat ble oppgitt etter at folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005 forkastet forslaget. Nice-traktaten var dermed fortsatt i kraft til den ble etterfulgt av Lisboatraktaten i 2009.

Les mer i Store norske leksikon