Nord-Makedonias befolkning – Store norske leksikon

Klosteret Sveti Kaneo ved Ohridsjøen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Makedonia (Religion) (Sveti Kaneo)

Av Samfoto/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Ikon fra 1500-tallet i en kirke i landsbyen Leskoec, nær Ohrid. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Makedonia (Religion) (ikon, Leskoec)

Av Ukjent/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Nord-Makedonia har 1 827 816 innbyggere (2023). Antall innbyggere ble redusert med 0,2 prosent i 2023. I tiårsperioden 2013–2023 var befolkningsreduksjonen på 44,4 prosent. Dette har sammenheng med stor utvandring fra Nord-Makedonia i denne perioden. Data fra Eurostat i 2021 viser at minst 200 000 innbyggere, det vil nesten ti prosent av befolkningen, emigrerte til andre europeiske land de siste to tiårene.

Fødsels- og dødsratene per 1000 innbyggere er på henholdsvis 10,2 og 9,6 barn, mens antall barn per kvinner er 1,53. Forventet levealder ved fødsel er for kvinner 79,6 år og for menn 75,3 år (Alle data 2024).

Folketettheten er 72,5 innbyggere per kvadratkilometer med tettest bosetning i nord og vest (2023). De fleste albanere er bosatt i nordvest, tyrkerne i sørøst. 59,5 prosent av befolkningen lever i urbane strøk (2023). Største byer er hovedstaden Skopj e med 611 000 innbyggere (2023), samt byene Bitola og Kumanovo.

Nord-Makedonia er et svært etnisk, religiøst og språklig sammensatt land.

Etnisk sammensetning

Makedonere er den største folkegruppen med 58,4 prosent, albanere utgjør 24,3 prosent, tyrkere 3,9 prosent, rom 2,5 prosent og serbere 2,1 prosent (2021). Den albanske befolkningen bor hovedsakelig i vestdelen av landet, spesielt i Tetovo-området i den nordvestlige delen av landet.

Religion

Siden 600-tallet evt. har Nord-Makedonia vært befolket av slaviske stammer, men det er også en stor albansk minoritet. Slaverne i Nord-Makedonia har vært ortodokse kristne siden 800-tallet, og kirken hadde en egen patriark. Landet var en del av det osmanske (tyrkiske) riket fra 1392 til 1912. Det makedonske patriarkatet med sete i byen Ohrid ble opphevet i 1766, men det ble gjenopprettet i 1967.

46,1 prosent av Nord-Makedonias innbyggere tilhører den makedonsk-ortodokse kirke, mens 13,8 prosent tilhører andre kristne kirker. 32,2 prosent, hovedsakelig den albanske befolkningen, bekjenner seg til islam (2021).

Språk

Offisielt språk er makedonsk, som skrives med det kyrilliske alfabet. Det er morsmål for 61,4 prosent av befolkningen. Albansk som er morsmål for 24,3 prosent av befokningen, er også offisielt språk. De største minoritetsspråk er tyrkisk (3,3 prosent) og romani (1,7 prosent). (2021)

Ohrid-avtalen fra 2001 skal sikre at også flere av minoritetsspråkene og deres alfabeter er også i offisiell bruk. Seks språk har offisiell status som minoritetsspråk: Albansk, tyrkisk, romani, serbisk, bosnisk og arumensk. I kommuner der disse tales av minst 20 prosent av innbyggerne, er disse språkene offisielle på linje med makedonsk. Albansk er derfor likestilt offisielt språk i Tetovo og i flere andre kommuner i vest, tyrkisk i Plasnica og Centar Župa, romani i Šuto Orizari og serbisk i Čučer-Sandevo. I Kruševo er arumensk offisielt språk til tross for at det snakkes av under en tiendedel av kommunens innbyggere, mens bosnisk ikke er i bruk på kommunenivå.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nord-Makedonias geografi

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør