Norsk Arbeidsmandsforbund

Forbundet ble stiftet under navnet Det norske Vei- og Jernbanearbeiderforbund. I 1898 markerte navneforandring til Det norske Sten-, Jord- og Bergarbeiderforbund en utvidelse av rammen. Nåværende navn er fra 1900. Fra da av opptok forbundet alle fagforeninger som ikke hørte naturlig hjemme i noe annet fagforbund. I de nærmeste årene fikk forbundet tilslutning fra arbeidere innen trelast og treforedling, tekstil, kjemisk industri og mange andre grupper.

Arbeidsmandsforbundet ble snart det største forbundet i LO og spilte en betydelig rolle som banebryter både for den faglige og den politiske arbeiderbevegelsen. Fagopposisjonen av 1911 hadde større tilslutning her enn i noe annet forbund. Det viste seg imidlertid umulig å holde de mange uensartede gruppene samlet. I 1911 gikk sag-, tomt- og høvleriarbeiderne ut og dannet eget forbund. I 1914 fulgte papirindustriarbeiderne, i 1920 kommunearbeiderne, i 1923 arbeiderne i nærings- og nytelsesmiddelindustrien, i kjemisk industri og mange bygningsarbeidere, og i 1924 tekstilarbeiderne.

I 2011 ble det satt i gang et prosjekt med sikte på å slå sammen Norsk Arbeidsmandsforbund med Norsk Transportarbeiderforbund, Postkom og Industri Energi. Prosjektet ble skrinlagt i 2013 etter at Transportarbeiderforbundet forkastet det foreliggende avtaleforslaget.

• fagforening
• Landsorganisasjonen i Norge
• arbeidsliv

• Arbeidsmandsforbundets nettsider

• Odlaug, Kåre: Norsk arbeidsmandsforbund gjennom 60 år, 1955-87, 3 b.