Norske Samers Riksforbund

I 1948 ble organisasjonen Oslo sámi sær'vi («Oslo Sameforening») stifta av samer bosatt i hovedstaden. På det tidspunktet var organisasjonen tilslutta By- og bygdelagsforbundet (BBF) for utflyttere bosatt i Oslo og omegn. I 1950 omdøpte organisasjonen seg selv til Sámi sær'vi («Samisk selskap») og begynte å arbeide for å forene alle samer i Norge. Sámi sær'vi engasjerte seg også på allsamisk nivå, og deltok i 1956 i stiftelsen av Nordisk Sameråd (senere Samerådet).

På 1950- og 1960-tallet ble det etablert lokalforeninger av Sámi searvi også i Sápmi. De første lokallagene nordpå kom i Kárášjohka i 1959, og i Guovdageaidnu i 1963. I 1966 og 1967 ble det etablert lokalforeninger i henholdsvis Porsáŋgu (Porsanger) og Deatnu (Tana). Nå var hovedvekta av Sámi searvis lag i Finnmark, og det ble tatt til orde for at organisasjonen ikke lenger burde ha sitt sentrum i Oslo. I 1968 ble Sámi searvi omorganisert til Norgga Sámiid Riikkasearvi – Norske Samers Riksforbund på et møte i Guovdageaidnu.

Samme år som NSR ble stifta kom planene for neddemming av bygda Máze, og NSR ble raskt en viktig part i konflikten som fulgte, Alta-saken (1968–1982). Under Alta-kampen ble det stifta flere lokale NSR-lag, blant anna i Romsa (Tromsø, 1969), Bergen (1969), Áltá (1972), Noerhte-Trøøndelage (Nord-Trøndelag, 1975) og Iidna ja biras (Hinnøya og omegn, 1977). I denne perioden knytta samiske aktivister, deriblant fra NSR, kontakter med den framvoksende internasjonale urfolksbevegelsen og urfolksrettigheter ble satt på agendaen i norsk politikk.

Ikke alle i NSR delte den politiske linja som kom til å dominere i organisasjonen på 1970-tallet. I 1979 skjedde det en splittelse, og Samenes Landsforbund (SLF) ble etablert. NSR og SLF var uenige om hvorvidt samene trengte egne rettigheter til å beskytte språk, kultur og næringer, og om hvorvidt samene trengte et eget politisk organ valgt av og blant samer. NSR arbeidet for innføring av et slikt politisk organ, mens SLF gikk mot.

Neddemminga av Alta-vassdraget ble til slutt gjennomført, om enn i redusert omfang, men i 1987 ble sameloven vedtatt, der det blant anna ble fastslått at Norge skulle ha et sameting av den typen NSR ønska, og i 1988 kom det en grunnlovsbestemmelse om at Norge plikter å beskytte samisk språk, kultur og samfunnsliv. Året etter trådde det første Sametinget sammen.

Forut for det første sametingsvalget var det diskusjon i NSR om organisasjonen burde stille valglister i konkurranse med andre samiske partier og lister, eller forbli en kulturorganisasjon for alle samer. Resultatet ble at NSR både etablerte seg som politisk parti på Sametinget, og samtidig fortsatte å være en samisk kulturorganisasjon.

I det første Sametinget (1989–1993) kom mange av de innvalgte fra NSR-lister og andre lister tilknytta NSR. Sametinget delte seg i tre fraksjoner, hvor den største var NSR-S (NSR-Samarbeidsgruppa) med 24 av 39 representanter. De andre fraksjonene var Arbeiderpartiet (7) og «Fri gruppe» som bestod av sju representanter fra ulike lister. Én representant stod utenom alle fraksjonene. SLF hadde valgt å ikke delta i sametingsvalget, siden de ikke støtta opprettelsen av Sametinget.

NSR og tilknyttede lister beholdt majoriteten i det andre sametinget (1993–1997), men siden valget i 1997 har partiet ikke hatt flertall alene. De har da styrt Sametinget som del av en koalisjon med andre partier (1997–2007, 2017–), eller ledet tinget fra mindretallsposisjon (2013–2016), eller vært i opposisjon (2007–2013 og 2016–2017). Partiets hovedmotstander på Sametinget har tradisjonelt vært Arbeiderpartiet, men har siden valget i 2021 vært Nordkalottfolket.