Ole Evinrude

Han var født Ole Andreassen Aaslundeie i Vardal ved Gjøvik i 1877. Navnet Evinrude, som han tok i bruk i USA, stammer fra husmannsplassen Evenrudstuen under gården Evenrud i Vestre Toten, hvor hans mor Beatha var født. I oktober 1881 utvandret faren til Amerika, og i oktober det følgende året kom moren etter med tre barn. Ole var da fem år gammel. Tre barn til kom til verden i Amerika. Familien slo seg ned på en farm ved Ripley Lake nær Cambridge i staten Wisconsin. Her vokste Ole opp. Da han var 10 år gammel, etter bare tre års skolegang, tok faren ham ut av skolen slik at han kunne hjelpe til på farmen. Regning hadde vært hans eneste sterke skolefag.

Ideen om en påhengsmotor kunne gjerne ha skrevet seg fra da han som 14-åring bygde sin første seilbåt og førte passasjerer over Ripley Lake. I 16-årsalderen dro Ole hjemmefra. Han fikk praktisk utdannelse ved forskjellige mekaniske verksteder og på det gigantiske stålverket Jones & Laughlin i Pittsburgh. I 1898 flyttet han til Milwaukee, hvor han prøvde seg med støpning av modeller, men etter et par år forliste foretaket. Deretter fikk han i 1900 jobb som leder for avdelingen som laget støpeformer i den store bedriften E. P. Allis & Co.

Hans økende interesse for forbrenningsmotorer førte til at han laget en automobil drevet av en luftavkjølt 4-sylindret motor montert på en eikeramme. Den vakte oppmerksomhet, men firmaet som ble dannet for å produsere den, gikk konkurs. I 1907 hadde Ole klar sin første bensindrevne påhengsmotor, og to år senere ble Evinrude Motor Company stiftet i Milwaukee. Den enkleste type motor selskapet produserte, var en 2-takts forbrenningsmotor som ble drevet av en gassblanding av bensin og olje. De tidligste motorene ble startet med et håndtak på selve svinghjulet, senere ble snortrekket tatt i bruk, og i de følgende år ble stadig nye forbedringer gjort på den opprinnelige modellen.

I 1906 giftet Ole seg med irskfødte Bess Emily Cary. Året etter ble deres eneste barn Ralph Stanley født, og han kom til å spille en sentral rolle i den senere utbygging av selskapet. Firmaet var et partnerskap mellom Ole og Bess, hvor Bess hadde ansvaret for forretningssiden av bedriften, og det var hun som forfattet annonseteksten «Kast årene! Bruk Evinrudes demonterbare robåt-motorer». I 1911 hadde deres overlegenhet utkonkurrert andre produsenter av småbåtmotorer. I 1914 ble imidlertid Evinrude Motor Company solgt til Chris Meyer, en medeier i selskapet, og ekteparet trakk seg tilbake en stund av hensyn til Bess’ dårlige helse.

I 1920, etter at Bess hadde gjenvunnet sin helse, dannet de to sammen Elto Company (navnet er forkortelse for Evinrude Light Twin Outboard), også i Milwaukee, og det følgende år lanserte de en revolusjonerende type påhengsmotor. Den var laget av aluminium, ikke av tyngre metaller som tidligere, hadde større drivkraft, og eksosutslippet var under vannet gjennom navet i propellen. Motoren hadde lavere vekt og luktet og støyet mindre. Suksessen var umiddelbar, og Elto ble helt dominerende på markedet. I 1929 ble Outboard Motors Corporation (OMC) (siden 1956 Outboard Marine Corporation) dannet gjennom en fusjon mellom Elto, Evinrude-selskapet fra 1909 og Lockwood-Ash Motor Company. Ole Evinrude ble det nye selskapets første president og største aksjeeier.

Trass i nye forbedringer, blant annet elektrisk starter, ble selskapet i likhet med annen amerikansk industri som produserte for ferie- og friluftsliv, hardt rammet av den store depresjonen. Men selskapet overlevde, samtlige konkurrenter var enten fallitt eller hadde gått til likvidasjon, og fra 1933 var selskapet på vei oppover igjen.

I 1934 ble Ralph Evinrude president i Outboard Motors Company, og i 1936 fusjonerte Johnson Motor Company – en annen stor produsent av småbåtmotorer, som i 1932 måtte søke akkord mens det fortsatte produksjonen – med OMC. Det nye selskapet produserte under firmanavnet Outboard Marine and Manufacturing Company Evinrude, Elto og Johnson motorer, og det erobret en dominerende markedsposisjon. I etterkrigstiden vokste selskapet seg inn på Fortune Magazines liste over de 500 største industriforetak i USA.

Men Ole og Bess Evinrude fikk ikke oppleve denne suksessen. Bess døde i 1933, bare 48 år gammel, og Ole Evinrude døde året etter, 57 år gammel.

• forbrenningsmotor
• påhengsmotor
• utvandring fra Norge til Nord-Amerika

• Bjork, K.O.: «Ole Evinrude and the Outboard Motor», i Norwegian-American Studies and Records, bd. 12, Northfield (Minnesota), 1941, s. 167–177
• Buraas, A.: «Ole Evinrude og utenbordsmotoren», i De reiste ut. Syv fortellinger, 1982, s. 43–70
• Lovoll, Odd: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 2, 2000