Passio Olavi

Den egentlige Passio er en helgenlegende og er erkebispesetets offisielle skriftstykke om den viktigste norske helgenen. Det er flere versjoner, og her omtales den lengste og eldste versjonen. Den er en enhetlig tekst på fem–seks vanlige trykksider.

Selve Passio begynnes med å fremheve Olav som den som omvendte det høye nord. Resten av Passio følger Olav kronologisk fra dåpen i Rouen i 1013 eller 1014. Hans forsøk på å kristne Norge støtte på sterk motstand, og han reiste i eksil i Russland. Med tiden vendte han tilbake til Norge. Hans fiender samlet seg, og Olav falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1028, som er datoen som oppgis i Passio.

Miracula omfatter i den lange versjonen 49 mirakler fordelt på rundt 40 trykksider, og de eldste er blitt til med god margin før opprettelsen av det norske erkebispedømmet i 1153. To mirakler skal ha skjedd i Olavs egen levetid (nr. 1 og 10). Flere mirakler gjelder helbredelser, blant annet ved St. Olavs skrin. Enkelte mirakler er rapportert inn fra utlandet, for eksempel to fra det norske miljøet i Novgorod.

De siste miraklene, nr. 37–49, følger etter overskriften 'Nordmennenes biskop Øysteins traktat om den hellige Olavs mirakler', den eneste delen av teksten som med sikkerhet er skrevet av Øystein Erlendsson selv. Miraklene er blitt samlet i Nidaros, og det redaksjonelle arbeidet har sannsynligvis foregått ved domkapittelet.

Passio Olavi bør ha hatt solid spredning innenfor den norske kirkeprovinsen i middelalderen, men ingen norske tekstvitner finnes med unntak av belegg innen liturgien, som i Breviarium Nidrosiense. Overleveringen faller i sin helhet utenfor Norge. Det viktigste manuskriptet er skrevet i England og har tilhørt cistercienserklosteret Fountains i Yorkshire. På grunnlag av utformingen av skriften (paleografien) kan det dateres til 1180-årene. Det befinner seg nå i Corpus Christi College ved universitetet i Oxford. Et annet tidlig tekstvitne befinner seg i Douai i Nord-Frankrike. En norrøn oversettelse av en del av teksten er tatt opp i Gammelnorsk homiliebok fra rundt 1200. Det er en versjon av lidelseshistorien og tyve mirakler.

Passio et miracula beati Olavi ble utgitt i trykk for første gang i 1881 av den engelske filologen Frederick Metcalfe (1815–1885). Utgaven er basert på manuskriptet i Corpus Christi i Oxford. En ny utgave basert på hele det kjente håndskriftsmaterialet i forskjellige redaksjoner ble utgitt av Lenka Jiroušková i 2014. Passio Olavi er oversatt til nynorsk av Eiliv Skard i serien Norrøne Bokverk og til bokmål av Lene Dåvøy (2019).

Legenden dannet utgangspunkt for det officium som ble brukt ved den kirkelige Olavsfeiringen den 29. juli (olsok), og har i den egenskap vært lest og sunget i hver eneste kirke i Norden frem til reformasjonen. For lesningene ved matutinen ble de fleste steder en forkortet versjon av vitaet brukt. Offisiet er kjent fra Breviarium Nidrosiense og en rekke av de trykte senmiddelalderlige breviarier i Norden. Håndskrevne fragmenter av offisiet finnes fra Norge, Sverige og Finland, hvor pergamentbladene er blitt gjenbrukt som omslag på offentlige regnskaper etter reformasjonen.

• Olav den hellige
• Øystein Erlendsson
• Theodoricus monachus
• Historia Norwegie
• hagiografi
• middelalderlatinsk litteratur

• Digital Bodleian: Passio et miracula beati Olavi

• Dåvøy, Lene (oversetter). 2019. Passio Olavi. Olav den hellige og hans mirakler. Trondheim: Museumsforlaget.
• Jiroušková, Lenka. 2014. Der heilige Wikingerkönig Olav Haraldsson und sein hagiographisches Dossier. Text und Kontext der Passio Olavi (mit kritischer Edition). Band I Untersuchung [xxxi + 828 pp.]. Band II Edition und Bildmaterial [xix + 252 pp.]. Mittellateinische studien und Texte vol. 46, 1 & 2. Leiden–Boston: E. J. Brill.
• Kraggerud, Egil. 2016. '[Anmeldelse av] Lenka Jiroušková, Der heilige Wikingerkönig Olav Haraldsson und sein hagiographisches Dossier . Text und Kontext der Passio Olavi (mit kritischer Edition). Band I Untersuchung [xxxi + 828 pp.]. Band 2 Edition und Bildmaterial [xix + 252 pp.], Mittellateinische Studien und Texte vol. 46, 1 & 2, E.J. Brill: Leiden – Boston 2014.' Collegium medievale 29, 151-164.
• Metcalfe, F. (1881). Passio et Miracula Beati Olaui. Edited from a twelfth-century manuscript in the library of Corpus Christi College, Oxford with an introduction and notes by F. Metcalfe. Oxford: Clarendon Press.
• Mortensen, Lars Boje, Åslaug Ommundsen & Eyolf Østrem. 2012. 'Sanctus Olavus'. Medieval Nordic Literature in Latin. A Website of Authors and Anonymous Works c. 1100–1530. Edited by Stephan Borgehammar, Karsten Friis-Jensen, Lars Boje Mortensen & Åslaug Ommundsen.
• Skard, Eiliv. 1930. Sprache und Stil der Passio Olavi. Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo II. Hist.-Filos. Klasse 1932: 1. Oslo: Dybwad.
• Skard, Eiliv (oversetter). 1930. Passio Olavi. Lidingssoga og undergjerningane åt den heilage Olav. Oslo: Samlaget. Finnes i flere senere opplag.
• Storm, Gustav. 1885. Om en Olavslegende fra Ribe, (Christiania Vidensk.-Selsk. Forhandl. 3), Kristiania.
• Østrem, Eyolf. 2000: ‘Om en nyoppdaget Olavslegende’, i Olavslegenden, red. Ekrem, Mortensen, Skovgaard-Petersen, s. 186-224. København: Museum Tusculanum.
• Østrem, Eyolf. 2001: The Office of Saint Olaf. A Study in Chant Transmission. Studia musicologica Upsaliensia 18. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis.