Portugal er en enhetsstatlig, parlamentarisk-demokratisk republikk. Makten er delt mellom presidenten og statsministeren (semipresidentialisme). Presidenten velges for fem år av gangen, statsministeren for fire år. Nasjonalforsamlingen har 230 representanter, valgt for fire år.
Portugals politiske system
Palácio de São Bento (St. Benedikt-palasset) er sete for Portugals nasjonalforsamling, Assembleia da República (republikkens forsamling).
Bakgrunn
Portugal ble republikk i 1910. Et militærkupp i 1926 ble begynnelsen på over 50 år med et autoritært regime som ble grunnlagt av António de Oliveira Salazar (statsminister 1932–1968) og videreført av Marcello Caetano (statsminister 1968–1974). Dette regimet ble avviklet i 1974 med «nellikrevolusjonen», og i 1976 fikk Portugal en demokratisk grunnlov.
Grunnloven
Grunnloven fra 1976
Historie
Målet med nellikrevolusjonen 25. april 1974 var å bryte med det tidligere autoritære regimet og etablere et demokratisk styresett. I tillegg til de tidligere portugisiske grunnlovene var det flere andre grunnlovstekster som inspirerte den portugisiske grunnlovgivende forsamlingen i 1976: den tyske grunnloven av 1949 (grunnleggende rettigheter), den franske grunnloven av 1958 (presidentembetet), den italienske grunnloven av 1947 (regionalt selvstyre), samt grunnlovene fra de daværende østblokklandene (økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter).
Tidene var preget av revolusjon. I 1975 var Portugal på randen av borgerkrig. Grunnlovens første paragraf fikk en klar ideologisk profil, som ble fjernet i 1982: «Den portugisiske republikken er en demokratisk stat, basert på folkesuverenitet – med mål om å sikre overgangen til sosialisme ved å skape forutsetninger for demokratisk maktutøvelse fra arbeiderklassens side.» Grunnloven fra 1976 ble senere revidert syv ganger, men uten vesentlige endringer.
Innhold
De viktigste prinsippene i den portugisiske republikkens grunnlov er:
- det republikanske prinsippet (artikkel 1)
- det demokratiske prinsippet (artikkel 2)
- folkesuverenitet (artikkel 3)
- regionalt selvstyre (artikkel 6)
- prinsippet om maktfordeling (artikkel 111)
- rettsstatsprinsippet (artikkel 2)
Den politiske makten tilhører folket og utøves i henhold til grunnloven. Suverene organer er republikkens president, republikkens nasjonalforsamling, regjeringen og domstolene. Domstolene deles i høyesterett, lagmannsretter og tingretter. Grunnloven stadfester et semipresidentielt parlamentarisk system.
Semipresidentialisme
Mário Soares (i midten) ble Portugals første demokratisk valgte statsminister i 1976. I 1986 ble Soares president.
Portugal har et styresett der republikkens president og statsminister deler den utøvende makten i to. Dette kalles ofte semipresidentialisme. Systemet søker å balansere begges funksjoner ved å skape et regime der myndigheten er delt mellom et statsoverhode (presidenten) og en regjeringssjef (statsministeren).
Portugals semipresidentsystem søker en balanse, men den politiske praksisen kan variere. I perioder der presidenten og statsministeren kommer fra forskjellige partier, kan det oppstå spenninger og behov for større forhandlingsvilje mellom partiene. Når begge er fra samme parti, er det større sammenfall i regjeringens handlinger.
Kort fortalt er portugisisk semipresidentialisme et regime som kombinerer elementer fra presidentialisme, der presidenten er både statssjef og regjeringssjef, og parlamentarisme, der makten er delt og balansert mellom presidenten og statsministeren, som har hver sine distinkte, men gjensidig avhengige roller og ansvarsområder. Blant de 18 europeiske statene som har valgt semipresidentialisme, er Portugal blant dem som har de mest omfattende presidentfullmaktene nedfelt i grunnloven. Med unntak av Angola, ble grunnlovene i alle de tidligere portugisiske koloniene; Kapp Verde, Guinea-Bissau, Mosambik, Timor, São Tomé og Príncipe, inspirert av den portugisiske grunnloven fra 1976.
Presidenten
Valgt
Presidenten velges ved direkte og allmenne valg for en periode på fem år, med mulighet for ett gjenvalg.
Funksjoner
Presidenten har betydelige fullmakter, som å oppløse nasjonalforsamlingen, utnevne statsministeren, vedta lover, innkalle til folkeavstemninger og fungere som øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Mange av disse funksjonene krever imidlertid ratifisering eller konsultasjon med regjeringen eller nasjonalforsamlingen.
Statsministeren
Utnevnt
Statsministeren utnevnes av republikkens president, vanligvis lederen for det partiet eller den koalisjonen som har flertall i parlamentet, og sitter i en fireårsperiode.
Funksjoner
Statsministeren leder regjeringen og er ansvarlig for å iverksette den offentlige politikken, samtidig som han eller hun opprettholder flertallet i nasjonalforsamlingen. Statsministeren er ansvarlig for å koordinere regjeringens aktiviteter og sørge for at lovene blir gjennomført.
Regjeringen
Den portugisiske regjeringen ledes av statsministeren. De øvrige regjeringsmedlemmene utnevnes av presidenten etter forslag fra statsministeren.
Regjeringen er ansvarlig overfor republikkens nasjonalforsamling. For å danne og opprettholde en regjering, trenger den ikke å ha flertall i nasjonalforsamlingen; det er tilstrekkelig at den ikke har flertallet mot seg.
Nasjonalforsamlingen
Nasjonalforsamlingen har 230 representanter. De er valgt for fire år, ved hjelp av flertallsvalglister som utelukkende presenteres av politiske partier, i henhold til forholdstallssystemet.
Funksjoner
Nasjonalforsamlingen er det lovgivende organet og består av direkte valgte representanter. Forsamlingen har myndighet til å vedta lover, granske regjeringen og kan avsette regjeringen gjennom et mistillitsforslag. Nasjonalforsamlingen har enerett i visse saker, som endringer i grunnloven, statsbudsjettet, internasjonale traktater, og vedtektene for de autonome regionene, øyene Asorene og Madeira, som har egne regjeringer og lovgivende forsamlinger.
På fastlandet er det 18 distrikter, som igjen er inndelt i 305 kommuner, inndelt i 3092 sogn. Distriktene ledes av utnevnte guvernører, mens det i kommunene er folkevalgte forsamlinger.
Valg
Valgresultater i 2022
Alle borgere over 18 år har stemmerett. Stemmegivning er personlig, direkte og hemmelig. Det er obligatorisk å registrere seg i valgmanntallet. Avstemningsmetoden varierer avhengig av hvilken type valg det er snakk om. Ved valg av republikkens president benyttes flertallsvalg i to omganger. Ved valg til republikkens nasjonalforsamling og til organene i de selvstyrte regionene benyttes forholdstallsvalg.
Partiene har rett til å drive valgkamp, blant annet gjennom TV- og radiosendinger. Offentlige organer har plikt til å være upartiske og nøytrale overfor kandidatene. Det er forbudt å publisere meningsmålinger før og på valgdagen inntil valget er over. Valgregnskapet er offentlig og underlagt kontroll.
Politiske partier
Det finnes tre typer finansiering for politiske partier: egne inntekter, privat finansiering og offentlige tilskudd. Politiske partier kan ikke motta anonyme donasjoner, og de kan heller ikke motta tilskudd eller lån. De politiske partienes årsregnskaper og regnskapene for valgkampanjer granskes av forfatningsdomstolen, som avgjør om regnskapene er regelmessige og lovlige.
Partier grunnlagt før 1976
- PCP | Det portugisiske kommunistpartiet. Grunnlagt i 1921.
- PS | Sosialistpartiet. Grunnlagt i 1973.
- CDS-PP | Det sosialdemokratiske sentrum – Folkepartiet. Grunnlagt i 1974.
- PPD/PSD | Folkets demokratiske parti/Sosialdemokratiske parti. Grunnlagt i 1974.
- PPM | Monarkistisk folkeparti. Grunnlagt i 1974.
- PCTP/MRPP | Portugals Arbeideres Kommunistparti. Grunnlagt i 1975.
Nyere partier
- PEV | Miljøpartiet De Grønne. Grunnlagt i 1982.
- BE | Venstreblokken. Grunnlagt i 1999.
- PAN | Mennesker–Dyr–Natur. Grunnlagt i 2011.
- L | FRI. Grunnlagt i 2014.
- JPP | Sammen med Folket. Grunnlagt i 2015.
- NC | Vi Borgere. Grunnlagt i 2015.
- IL | Liberalt initiativ. Grunnlagt i 2017.
- A | Allianse. Grunnlagt i 2018.
- CH | Nok! (høyrepopulistisk parti). Grunnlagt i 2019.
- R.I.R | Reagerer, Inkluderer, Resirkulerer. Grunnlagt i 2019.
- VP | Volt Portugal. Grunnlagt i 2020.
- ND | Nye Høyre. Grunnlagt i 2024.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Franco, Vasco (2020): Semipresidencialismo: Perspetiva Comparada e o Caso Português
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.