Rivertz-komplekset

Initiativtakere til dette boligområdet var arkitekt Kristen Rivertz (1862–1937) og advokat Christian Hansson (1870–1960). De inviterte til aksjetegning i «A/S Kristiania Byggeselskap for Småleiligheter» i 1911. Målsettingen var å rekruttere arbeidere som var i stand til å skyte inn en liten egenkapital i selskapet, som så skulle sikre dem en uoppsigelig leierett. Det viste seg imidlertid at arbeidere ikke hadde råd til et slikt innskudd. Prosjektet ble i stedet fullfinansiert med kommunale lånegarantier, og arbeiderne ble leieboere.

Rivertz tegnet et pionerprosjekt, også i europeisk sammenheng. «River'n» foregrep funksjonalismens ideer om lys, luft og grønne omgivelser, med nord-sydgående lameller. Bygningene, med til sammen 479 ett- og torommere, hadde høy teknisk standard, med wc, vel å merke i trappeoppgangen.

Husene ble i hovedsak bygget med en boligflate på totalt 180 m² rundt hver oppgang, slik bygningsloven den gang la opp til. Dette la grunnlag for å utarbeide planprinsipper som kom til å gjelde for den kommunale boligbyggingen i årene som kom. Det vanligste ble tre leiligheter på hvert plan; én ettrommer og to torommere med kjøkken. Dette plankonseptet gikk under benevnelsen «Osloplanen», der ettrommerne var på rundt 25 m² og torommerne opp til 55 m². Det ble også bygget noen trerommere på nærmere 70 m². I tillegg kommer det betydelige arealer med boder i kjellerne samt tørkeloft.

Planene viser relativt store rom der alle har adkomst fra gangen. Dette er et godt planprinsipp som åpner for fleksibel bruk av leilighetene, noe kommunen la stor vekt på. «Fleksibiliteten» innebar også at man kunne leie ut et rom. Det var stort behov for hybler i byen, og husleia var ofte større enn folk maktet. Planløsningen ga derfor ikke noen direkte indikasjon på trangboddheten, som både var avhengig av antall barn og eventuell utleie.