Rostov (fylke)

Rostov fylke ligger i overgangen mellom den østeuropeiske sletta og foten av Kaukasus-fjella. Landskapet består av flatland med elvedelta i sørvest.

Europas femte lengste elv – Don – renner gjennom fylket.

Svært lite av fylket er skogkledd, bare rundt to en halv prosent. Mesteparten av det som finnes av skog er plantet for å redusere avrenning av jord og næringsstoffer fra dyrka mark og for å beskytte vannforekomster.

Plantelivet er typisk for det østeuropeiske slettelandskapet. Foruten ulike gressarter finnes det blant andre malurt, sneglebelger (Medicago), vinterkarse (Barbarea), bulmeurter (Hyoscyamus) og tulipaner.

Blant dyra i området finnes jordekorn og murmeldyr. Blant fuglene er stortrappe, dvergtrappe og svarte gjess (branta).

I følge folketellingen fra 2021 bor 67,9 prosent av befolkningen i Rostov fylke i byer, mens 32,1 prosent bor på landet. Tallene for hele Russland er 74,8 prosent i byer og 25,2 på landet. De østlige delene av fylket er tynt befolket og preget av landbruk. De nord-vestlige områdene av fylket inngår i Donbass og er tett befolket og industrialisert.

Armenere utgjør den nest største etniske gruppa i fylket. De har bodd i området siden 1778–1779, og kom opprinnelig fra Krim-halvøya.

Store deler av Rostov fylke ligger i det sterkt industrialiserte Donbass-området. Det foregår kullutvinning (antrasitt) og tungindustri i byene Sjakhty, Novosjakhtinsk og Kamensk-Sjakhtinskij. Atomkraftverket Volgodonsk (Rostov kjernekraftverk) åpnet i 2001. Russlands største anlegg for produksjon av atomreaktorer ligger i Volgodonsk.

Rostov er en viktig landbruksregion, særlig når det gjelder dyrking av korn og solsikke. Også mais og ris dyrkes. I regionen er det høyt utviklet landbruksindustri og næringsmiddelindustri.

Jernbanenettet i Rostov inngår i den nord-kaukasiske jernbaneregionen, én av 17 slike regioner i Russland.

Elva Don med side-elvene Nord-Donets og Manytsj brukes til omfattende skipstransport. Det er stor elvetrafikk gjennom Volga–Don-kanalen som ble åpnet i 1952. Fylket har forbindelse til Svartehavet via Taganrogbukta og Asovhavet.

Flere hovedveier går gjennom fylket, blant dem den føderale motorveien «Don», som går mellom Moskva og Novorossijsk.

Rostov fylke ligger ved elva Dons nedre løp, og er en del av det store steppelandet nord for Svartehavet, et område som antikkens grekere kalte Skytia og romerne kalte Sarmatia. Elva Don har gjennom tidene hatt en sentral rolle for utviklingen av området. Elva var kjent av antikkens grekere som Tanais, og de kalte området ved Dons delta De meotiske myrer.

Ulike folkeslag, blant dem skytere og alanere, bebodde området i jernalderen. Etter hvert ble det anlagt greske kolonier, som tidvis ble utsatt for ødeleggende angrep fra nomadiske stammer. Seint på 1300-tallet opprettet fyrstedømmet Rjazan en festning ved Dons nedre løp. Denne ble ødelagt av tatariske styrker, men gjenopprettet et annet sted i området.

Venetiansk-genovesiske handelsmenn opprettet på 1300-tallet en koloni i Tanais i Don-deltaet, der grekerne inntil 330 evt. hadde en koloni, som ble ødelagt av goterne. Denne byen er i dag kjent som Azov.

Helt på slutten av 1300-tallet ble området erobret av Timur Lenk, og i 1491 av ottomanerne. Området var tilnærmet folketomt på 1400-tallet da rømte livegne fra Volga-området og Sentral-Russland slo seg ned langs elva Dons nedre løp og opprettet kosakklandsbyer (stanitsa’er).

Gunstig klima og beliggenhet samt naturrikdommer gjorde at stadig flere slo seg ned i området. Det gjaldt blant andre don-kalmykkene, som var hel- og halvnomadiske fram til det tjuende århundre. Russiske bosetninger (sloboda’er) og tyske kolonier samt armenske landsbyer ble opprettet.

På 1700-tallet vekslet området mellom å være underlagt ottomanerne og Russland. I 1805 ble byen Novotsjerkassk opprettet, og ble et hovedsete for donkosakkene utover på 1800-tallet for militæret og forvaltningen. Samtidig utviklet Rostov-na-Donu seg til områdets industri- og handelssenter.

Etter den russiske revolusjon i november 1917 ble sovjetrepublikken Don opprettet, men ble i oktober året etter erstattet av en kosakkrepublikk. Tidlig i 1920 var sovjetmakten tilbake. Etter noen endringer i grensene mellom fylkene i 1937 ble Rostov oblast opprettet.

På 1930-tallet ble det opprettet en rekke nye, store bedrifter i fylket.

I 1941 rykket Nazi-Tyskland inn militært i Sovjetunionen i forbindelse med andre verdenskrig. I invasjonsplanene var Rostov-området tillagt store betydning som «porten mot Kaukasus». Krigshandlingene i området varte fra oktober 1941 til august 1943.

I 1976 ble bedriften Atommasj etablert i byen Volgodonsk. Den ble en viktig leverandør av utstyr til atomkraftindustrien.

I juni 2023 krysset styrker fra Wagner-gruppa grensa mellom Rostov fylke og de okkuperte områdene i Ukraina uten å møte motstand fra grensetroppene. De okkuperte deretter en militær flyplass og hovedkvarteret til de russiske væpnede styrkene i det sørlige militærdistriktet i Rostov-na-Donu. Denne byen var også hovedkvarter for den militære kommandoen i krigen mot Ukraina og et logistikk-knutepunkt for styrkene som var utplassert der.

• Rostov-na-Donu
• Russlands befolkning
• Russlands geografi
• Russlands historie
• Russlands politiske system
• økonomi og næringsliv i Russland
• kjernekraft i Russland