São Luís

Levestandarden i São Luís er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Økonomien har tradisjonelt vært basert på bomullsindustri og -eksport, men fallende markeder for landbrukseksport innledet en periode med stagnasjon på 1900-tallet. Økonomiske insentiver for næringslivet og utvikling av kommunikasjonsnettet under militærregimet (1964–1985) ga økonomisk vekst fra 1960-tallet.

São Luís har et multinasjonalt aluminiumverk og flere stålverk; for øvrig omfatter industrien sukkerraffinering, destillering av rom, bomullsfabrikker, bearbeiding av kakao, metallurgiske produkter og kjemikalier. Eksporten omfatter babassuolje, tømmer, tekstiler, sukker, ris, maniok og mais. São Luís har god havn med et moderne havneanlegg som blant annet betjener utskiping av jernmalm fra Carajásfjellene i Pará. Byen har jernbaneforbindelse til Pará og Tocantins og hovedvei- og flyforbindelse til Fortaleza og Belém. I byen ligger to offentlige universiteter og flere private høyskoler.

São Luís ble grunnlagt av franskmenn i 1612 og oppkalt til ære for franskekongen Ludvig (Louis) 13. Byen er således den eneste brasilianske delstatshovedstaden som er grunnlagt av Frankrike. Den kom under portugisisk styre i 1615, og var okkupert av nederlendere i perioden 1641–1644. Byens historiske sentrum med sitt rektangulære gatenett er bevart i sin helhet. Det historiske bysenteret, med katedral fra 1699, bygninger i ulike høyder, flislagte tak og ornamenterte gesimser står oppført på UNESCOs verdensarvliste for sin bevarte portugisiske koloniarkitektur.

• Brasils geografi
• Brasils befolkning
• Brasils historie

• UNESCO om São Luís