Sargon 1. (konge av Akkad)

Sargon 1.s bakgrunn er usikker, men ble legendeomspunnet i ettertiden. Det er funnet et stort antall versjoner. Ifølge den såkalte sumeriske sargonlegenden var faren en daddelbonde. Sargon 1. selv skal først ha tjent som munnskjenk hos kongen av Kish.

En babylonsk kileskrifttavle fra 600–tallet som ble funnet i Assurbanipals bibliotek i Ninive, lar Sargon 1. selv fortelle om sin bakgrunn. Han hevder der å være sønn av en prestinne, noe som kan tyde på kongelig opphav. Teksten forteller at han ikke kjente sin far, men at onkelen skal ha holdt til i fjellene. Moren fødte ham i skjul, plasserte ham i en stråkurv tettet med tjære og satte ham ut på elven Eufrat. Han skal så ha blitt funnet av en mann som hentet vann i elven. Denne tok seg av ham og utdannet ham til gartner. Senere skal det ha vært gudinnen Inanna/Ishtar som ga ham kongeverdigheten.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan han i virkeligheten kom til makten. Men det hersker enighet om at Sargon 1. grunnla en helt ny hovedstad for sitt nye rike. Byen fikk navnet Akkad (Agade) og skal ha ligget nord for byen Kish. Den nøyaktige plasseringen er i dag ukjent, elvene har endret løp og sanddyner dekker store områder. Arkeologer antar at den kan ha ligget i ved Tigris, i området der Bagdad ligger i dag.

I den nye byen lot Sargon bygge templer til Inanna/Ishtar og og flere andre guder. Akkad regnes som den første virkelige hovedstaden i Mesopotamia.

Av flere kongeinnskrifter fra Sargon 1.s tid, fremgår det at han hadde en større administrasjon og en svært effektiv hær. Etter hvert samlet han de tidligere sumeriske bystatene til ett stort rike. Dette arbeidet var imidlertid allerede påbegynt av kong Lugalzagesi av bystaten Uruk. Ifølge Sargons kongeinnskrifter ble Lugalzagesi beseiret og tatt til fange. For ettertiden fikk Sargon æren for å ha samlet riket.

Etter å ha samlet de sumeriske bystatene, fortsatte erobringene både i øst og i nord. Ifølge den senere tradisjonen skal hans innflytelsesområde ha strukket seg helt fra Persiabukta til Middelhavet, men dette innebærer ikke at han virkelig hersket over et så stort område. Innskrifter forteller at Sargon deltok i 34 slag. Det berettes også om hans kontakter med fjerne land, både over land og gjennom Persiagulfen. Varer fra så langt borte som India skal ha ankommet akkadiske havner i sør.

Sargon ble etterfulgt av sin sønn Rimush, som måtte slite for å holde det store riket samlet, samtidig som han fortsatte farens erobringer. De sumeriske bystatene begynte likevel etter hvert å gjøre opprør mot den sentrale kongemakten.

Etter Rimush' død overtok broren Manishtushu. Han ble far til den neste store kongen av Akkad, Naram-sin (cirka 2254–2218 fvt.). Naram Sin klarte å gjenopprette rikets makt og hersket over et storrike. En kileskrifttekst fra cirka 2200 fvt. forteller at Naram Sin av Akkad deltok i og vant et sjøslag i Persiagulfen. Hensikten skal ha vært å styrke og sikre utenlandshandelen med kobber. Han guddommeliggjorde seg selv og kalte seg både “kongen over det svarthodete folket" og «Kongen over universet».

Naram-sin var den siste kongen av Akkad som klarte å holde det store riket samlet. Under hans etterfølgere frigjorde stadig flere byer og områder seg fra sentralmakten. Den siste av Sargons etterkommere hersket kun over et lite område. I området vokste det etter hvert frem et nysumerisk rike som besto i rundt 200 år.

• Akkad
• Mesopotamia
• Mesopotamias litteratur
• Sumer
• Inanna