Sarpsborg Arbeiderblad

Krigen ble en turbulent periode for driften av Sarpsborg Arbeiderblad. Redaktøren, Nils Hønsvald, ble oppsagt, og avisen skiftet navn til Den nye tid i oktober 1940. Som en følge av dette ble opplaget på kort tid halvert.

For å berge driften til avisen bestemte Pressedirektoratet i desember 1942 å gjøre Den nye tid til enerådende på avismarkedet i Sarpsborg. I april 1943 skiftet avisen på nytt navn, denne gang til Sarpsborg Dagblad og ble utgitt fram til freden. Avisen kom dermed gjennom okkupasjonsårene med et tilnærmet intakt produksjons- og distribusjonsapparat.

Etter en kort periode som tverrpolitisk organ under navnet Sarpsborgpressen, kom Sarpsborg Arbeiderblad 18. mai 1945 igjen ut under det gamle avishodet, og med Hønsvald tilbake som redaktør. Etterkrigsårene var preget av ekspansjon. En ny rotasjonspresse ble tatt i bruk i 1959.

Selv om avisen hadde overtatt nye lokaler i 1963, oppsto det raskt et behov for ytterligere utvidelser samt tilpasning til ny teknologi. I 1976 kunne således Sarpsborg Arbeiderblad flytte inn i sin nybygde forretningsgård. Samtidig ble en offsetpresse satt i drift.

I 1990-årene satset Sarpsborg Arbeiderblad på Internett og multimedie-tjenester. Avisen opprettet en egen webradio og ble involvert i driften av den fylkesdekkende fjernsynsstasjonen TVØstfold. Nye leservaner, hvor stadig flere foretrekker å lese avisen digitalt, var et viktig motiv da Sarpsborg Arbeiderblad til liks med flere andre Amedia-aviser i september 2021 vedtok å redusere antallet papirutgivelser fra seks til tre dager i uken.

Selv om avisen fortsatt bærer navnet «Arbeiderblad», er den tradisjonelle partitilknytningen til Arbeiderpartiet både formelt og reelt for lengst et avsluttet kapittel. Avisens vedtekter viser likevel hvor den plasserer seg i det politiske landskapet: «Avisens grunnsyn bygger på arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd».