Sunnmøre

Landskapet på Sunnmøre er sterkt oppskåret med mange store og små øyer langs kysten, størst er Hareidlandet, Gurskøya og Sula sør for Ålesund. Flere lange og trange fjorder skjærer seg langt inn i landet, lengst er Storfjorden sør for Ålesund. Fra denne skjærer Hjørundfjorden og Sykkylvfjorden seg sørover. Lenger inne dreier Storfjorden, som i sin ytre del går vest-øst, mot sør til Stranda. Herfra går Norddalsfjorden/Tafjorden østover og Sunnylvsfjorden videre sørover til Hellesylt. Storfjordens aller innerste arm er Geirangerfjorden mot øst.

Mellom fjordene og dalene innenfor ligger de høye og sterkt kuperte Sunnmørsalpene mellom Voldsfjorden i vest og Sunnylvsfjorden i øst. Sentralt gjennom dette området går Hjørundfjorden med fjell opp til 1691 meter over havet (Kvitegga). Lenger øst, i Tafjordfjella, blir fjellene høyere. Her ligger fylkets høyeste fjell, Puttegga (1999 meter over havet), på grensen mellom Fjord og Rauma kommune i Romsdal.

Ålesund er det dominerende sentrum på Sunnmøre med 53 234 innbyggere i tettstedet i 2019, hvorav 8716 i Sula kommune (Langevåg). Andre store tettsteder er Ørsta, Volda, Ulsteinvik, Sykkylven, Nordstrand, Fosnavåg og Hareid med fra 7400 til 3400 innbyggere.

Sunnmøre har en betydelig og variert industri, og i 2019 hadde området 61 prosent av fylkets sysselsatte i industri. Særlig merkes det relativt betydelige innslaget av verkstedindustri på Sunnmøre med 52 prosent av industriens sysselsatte i 2019. Det meste av dette er i bransjene (andel i 2019 i prosent): maskinindustri (21 prosent), bygging av skip og boreplattformer (18 prosent), og metallvareindustri (10 prosent). Viktige industribransjer ellers er næringsmiddelindustri og trelast-/trevare- og møbelindustri med henholdsvis 19 prosent og i alt 13 prosent av industriens sysselsatte i 2019.

Målt etter andelen av arbeidsplassene i kommunen har industrien størst betydning i Haram, Ulstein og Sykkylven. I alle de tre kommunene var mer enn 40 prosent av arbeidsplassene i sysselsatt i industri i 2019. Dertil hadde Sande og Stranda andeler på mellom 30 og 35 prosent.

Mange av kommunene har en betydelig verkstedindustri. I absolutte tall har Ålesund og Ulstein klart flest (2019). Som andel av de ansatte i industrien er imidlertid verkstedindustrien størst i Sande der 84 prosent av de industriansatte arbeider i verkstedindustrien. For øvrig har Ulstein, Ålesund, Sula og Giske andeler på over 60 prosent i verkstedindustrien (2019).

Ellers merkes det betydelig møbelindustrien i kommunene langs fjordene øst for Ålesund, først og fremst i Sykkylven og Fjord der henholdsvis 75 og 53 prosent av de industriansatte arbeider i møbelindustrien (2019). Næringsmiddelindustrien står særlig sterkt i Ålesund og Stranda og i enkelte av de øvrige kommunene på kysten.

Fiske og sjøfart spiller en betydelig rolle i de ytre distrikter.

Flere kommuner, særlig i de indre strøkene, har stor tilstrømning av turister. Dette gjelder blant annet Stranda, Norddal, Sykkylven og Ørsta. I en spesiell stilling står Geiranger og Geirangerfjorden (i Stranda kommune) som er skrevet inn på Unescos verdensarvliste.

Første ledd i navnet er sunn, sør. Andre ledd, møre, kommer av norrønt mǿrr, i dativ og akkusativ mǿrir, ‘land’, trolig sammenheng med norrønt marr, ‘hav', det vil si 'landet ved havet' eller 'myrlandet’.

• dialekter på Sunnmøre
• Møre og Romsdal
• Norges geografi

• Bruaset, O.: Sunnmøre og sunnmøringen, 1999
• Fra tare til tind : Sunnmøre, 2003 (Fjell og vidde)
• Larsen, P., red.: Møre og Romsdal, 1977 (Bygd og by i Norge)
• Larsen, S.U. & J. Sulebust, red.: I balansepunktet : Sunnmøres eldste historie, 1994
• Strøm, H.: Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, 1762-66, 2 b.