Thomas Carlyle

Carlyle kom fra et fattig, puritansk (kalvinistisk) bondemiljø som preget ham, selv om han etter en religiøs krise utviklet en dogmefri religiøs livsanskuelse. Hans personlighet var sterk og individualistisk, og disse trekkene kjennetegner også hans forfatterskap og stil. Livssynet hans var dominert av rettferdighet, pliktoppfyllelse, disiplin og ærlighet.

Som forfatter spenner Carlyle over et vidt felt. Med bøker om og oversettelser av forfattere som Friedrich Schiller og Johann Wolfgang von Goethe bidro han til å formidle tysk klassisk og romantisk litteratur til England. I Goethes idealistiske menneskeoppfatning så Carlyle en motvekt både mot den kynisme og pessimisme som blant annet George Byron representerte, og mot tendenser i tiden til abstrakt intellektualisme.

Hans delvis selvbiografiske Sartor Resartus (Den lappede lappeskredder, 1833–1834) er et oppgjør med intellektuell skeptisisme og abstrakt filosofering; boken er en høyst original illustrasjon av Carlyles livsanskuelse og politiske filosofi. Samfunnsformer, dogmer og meninger slites ut som gamle klær, og må lappes og omsys.

Som konservativ (om ikke strengt partipolitisk sett) hadde Carlyle bare forakt til overs for Manchester-liberalistenes «la skure»-politikk, og gikk inn for større statlig engasjement og reformer i den økonomiske og sosiale sektor. I Chartism (1839) og Past and Present (1843) går han indignert ut mot liberalismens hensynsløse utnyttelse av arbeiderne i jakten på stadig større materiell velstand, og bøkene var ikke uten sosialpolitisk virkning.

I 1837 hadde Carlyle utgitt verket som gjorde ham berømt, The French Revolution, en personlig og levende skildring av revolusjonen som historiens straffedom over menneskeheten. Han fremstod nå som en sterk kritiker av viktoriansk materialisme, nyttemoral og åndsfattigdom.

Carlyle hatet middelmådighet, prinsippløshet og åndelig dovenskap; opp mot dette satte han de store menn, de sterke personligheter, «heltene» – de som skaper historie og leder utviklingen. I On Heroes, Hero Worship, and the Heroic in History (1841), og i senere bøker om Oliver Cromwell og Fredrik den store, fremhever han de store personligheters rolle i historien. Tanken om at utviklingen bør påvirkes og styres ovenfra, faller i tråd med Carlyles anti-liberalistiske holdning i andre verk.

Som halvhetenes og prinsippløshetens refser hadde Carlyle en veldig innflytelse på sin samtid, og bevarte sin autoritet like til sin død. Hans litterære stil, som kjennetegnes av en fantastisk bildeprakt, en nesten profetisk forkynnertone og en tilstrebet arkaisk språkdrakt, er eiendommelig og kan ikke etterlignes: Matthew Arnold skapte uttrykket «Carlylese».

Carlyles hovedverker er oversatt til norsk.

• Skottlands litteratur
• Storbritannias litteratur

• Froude, James Anthony: Thomas Carlyle, 1882-1884, 2 bind i 4 bøker
• Kaplan, Fred: Thomas Carlyle : a biography, 1983, isbn 0-520-08200-1
• Le Quesne, A.L. m.fl.: Victorian thinkers, 1993, isbn 0-19-283104-6
• Winsnes, A.H.: Den annen front, 1932

• The University of Edinburgh – The Carlyle Letters