Thomas Wolfe

Thomas Wolfe var den yngste av åtte søsken. Faren var steinhogger med egen forretning, mens moren drev et pensjonat. Wolfe bodde sammen med sin mor i pensjonatet, der han kunne observere mennesker fra alle samfunnslag. Han fulgte vanlig skolegang til han var elleve da han fikk plass i en privatskole. Han utmerket seg på de fleste områder, og ble student ved University of North Carolina som 16-åring. Alt ved ham ser ut til å ha vært voldsomt og nesten overdrevet. Han var omkring to meter høy, veldig belest i flere språk, og da han begynte å skrive, ble det meste av voldsomt omfang.

Som student fulgte han kurs i drama og hadde ambisjoner om å bli dramatiker. Han skrev flere én-aktere, og spilte selv hovedroller i stykker han hadde skrevet. Våren 1920 ble han uteksaminert fra University of North Carolina, og samme høst begynte han å studere drama ved Harvard University, der han tok en mastergrad i 1922. Han hadde da skrevet en rekke skuespill, men ingen ble oppført utenfor universitetsmiljøene. Skuespillet Welcome to Our City var nærmest til å bli satt opp av profesjonelle, og det var hovedsakelig lengden som gjorde at det ikke ble noe av.

Han dro til New York i 1923, og året etter begynte han å undervise ved New York University og beholdt denne stillingen til 1930, med noen avbrudd for å reise, blant annet til Europa. I 1925–1930 var han i et kjærlighetsforhold med Aline Bernstein, som var tjue år eldre, gift og med to barn. Hun både oppmuntret og finansierte Wolfe mens han skrev videre på sin første roman.

Debutromanen Finn veien, engel kom ut i 1929 – sterkt kuttet i forhold til manuskriptet på 1100 sider. Den fikk en positiv mottakelse, og romanen solgte spesielt godt i Europa. I mange år arbeidet Wolfe på sin neste roman, som opprinnelig var enda lengre enn den første. Redaktøren hans, Maxwell Perkins, overtalte Wolfe til å godta kraftige nedskjæringer før Of Time and the River ble gitt ut. Wolfe skiftet forlag etter at flere kritikere antydet at romanen var like mye Perkins' verk som Wolfes. Han leverte et manuskript på en million ord til sin nye redaktør, men døde av tuberkulose knapt 38 år gammel, før noe var blitt gjort med det store manuskriptet.

Wolfes utdannet seg i flere år ved to universiteter for å lære dramasjangeren. Han skrev en rekke skuespill, og flere av dem ble utgitt lenge etter hans død. I stedet ble han romanforfatter i det virkelig store format, noe som vises klart i de to bøkene han fikk utgitt mens han levde.

Finn veien, engel er et overflødighetshorn av en roman. Den er språklig rik og variert i en blanding av realistiske skildringer og høytflyvende, lyrisk prosa, med talløse henvisninger til andre litterære tekster fra verdenslitteraturen. Hele beskrivelsen av oppvekst i en storfamilie og i et pensjonat løfter seg over det som er smått og grått gjennom skildringen av Eugene Gant og et par hundre andre personer i småbyen.

Romanen ble godt mottatt av kritikerne, men det var den andre boken han fikk gitt ut mens han levde, Of Time and the River, som ble en bestselger. Den hadde undertittelen «A Legend of a Man's Hunger in his Youth», og peker på noe av drivkraften bak forfatterskapet. Den kan leses som enda en fiksjonalisert selvbiografi som tar for seg hovedpersonens liv og virke gjennom 1920-tallet, med studiene ved Harvard, årene i New York med undervisning ved universitetet og de mange reisene og lange oppholdene i Europa.

Få forfattere har etterlatt seg så mye upublisert materiale som Wolfe – blant annet to fullstendige romaner som ble på mer enn 700 sider hver da de ble gitt ut i årene etter hans død. The Web and the Rock kom i 1939, og You Can't Go Home Again i 1940. Her har Eugene Gant byttet navn til George Webber, men det er ingen tvil om at man fortsatt har med et selvportrett å gjøre.

En rekke posthume utgivelser kom ut gjennom 1900-tallet. Viktigst er kanskje utgivelsen av originalmanuskriptet til Finn veien, engel, som ble publisert i 2000 under Wolfes tittel O Lost: A Story of the Buried Life.

Utgivelsen av O Lost i 2000, sammen med en rekke andre biografiske artikler og bøker, kan leses som en bevisst satsing fra litteraturforskere ved universitetene i både Nord- og Sør-Carolina for å gjenopplive Wolfes forfatterskap. I dag har Wolfe en viktig plass i sørstats-litteraturen. Blant mange forfattere som har uttrykt at de står i gjeld til Wolfes bøker, kan nevnes Jack Kerouac, og i Norge spesielt Agnar Mykle. Det er lett å se at bøker som Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin er nært beslektet med Wolfes romaner.

Wolfe skrev også noveller, skuespill og essays. Finn veien, engel ble fremført på Broadway i 1958 og ble en enorm suksess med 564 forestillinger. Det vant Pulitzer-prisen for beste drama og var nominert til en rekke priser. Senere har både dette dramaet og en timeslang versjon av Of Time and the River vært vist på TV.

• Look Homeward, Angel (1929) – norsk utgave: Finn veien, engel (1933)
• Of Time and the River (1935) – norsk utgave i to bøker: I drift på livets elv (1937) og Byen, reisen og drømmen (1938)
• The Web and the Rock (1939)
• You Can't Go Home Again (1940)
• The Complete Short Stories of Thomas Wolfe (1987)
• Welcome to Our City: A Play in Ten Scenes (1983)

• USAs litteratur
• Teater i USA
• USAs historie

• Wolfes bøker i Open Library
• Wolfe på norsk: bøker i Nasjonalbiblioteket

• C. Hugh Holman, Thomas Wolfe (1960)
• C. Hugh Holman, The Loneliness at the Core: Studies in Thomas Wolfe (1975)
• Paschal Reeves, Thomas Wolfe: The Critical Reception (1968)
• David Herbert Donald, Look Homeward: A Life of Thomas Wolfe (1987)
• Ted Mitchell, Thomas Wolfe: A Writer's Life (1999)
• Ted Mitchell, Thomas Wolfe: An Illustrated Biography (2006)