Tinfos Papirfabrik

Under Kirsebom ble det foretatt store investeringer. Blant annet ble det bygget en 70 meter lang fabrikkbygning i mur og en nesten to kilometer lang transportbane ned til brygga ved Heddalsvatnet. Tunnelen gjennom fjellet ble utvidet og ny turbin montert. Produksjonen ble til å begynne med lagt om til hvit trepapp, men tekniske problemer og dårlig lønnsomhet gjorde at man gikk over til brunt trepapir og kartong.

I 1888 bygget Kirsebom en ny papirfabrikk og anskaffet en brukt papirmaskin fra England. Selv om fabrikken en tid gikk med overskudd, fikk heller ikke Kirsebom varige resultater. Høye transportkostnader og lave priser for tremasse var en del av bildet, plunder og problemer med maskineriet en annen. Den ene papirmaskinen gikk under navnet «Bekkmerra» og var satt sammen av deler fra flere maskiner. Konkursen var et faktum, og i 1894 ble det utlyst auksjon over Tinfos Papirfabrik.

Til tross for en nesten 20 år lang historie med problemer, var det likevel noen som fattet interesse for å investere i fabrikken. De var imidlertid ingen hvem som helst. H. C. Hansen og Nils Kittilsen var de første som startet tremasseproduksjon i Telemark da pionérbedriften Kittilsen og Hansen Træsliberi ble anlagt i Skien i 1870. Senere sto de bak en rekke andre tresliperier og annen industriell virksomhet. En annen av kjøperne var Thorvald Schiøtt som selv drev en stor bedrift med blant annet tresliperi, sagbruk og skipsverft i Skien. Han hadde tidligere vært med å starte Akers mek. Verksted i Kristiania.

Brødrene Ole Halvorsen Holta og Hans Halvorsen Holta drev blant annet stort innenfor trelasthandel. Med sine tekniske og forretningsmessige erfaringer fra sine bransjer klarte de fem investorene det tidligere eiere ikke hadde greid, nemlig å gjøre driften stabilt lønnsom. Noe av det viktigste de nye eierne gjorde var å bygge nytt sliperi med tre store slipeapparater basert på varmslipemetoden.

Årsproduksjonen skulle være 7000 tonn 50 prosent våt tremasse. Det ble også lagt planer for ny papirfabrikk. Samtidig satte de nye Tinfos-eierne i gang en storstilet utbygging av både Tinnfossen og den ovenforliggende Sagafossen. Det meste av den elektriske kraften skulle imidlertid benyttes til annen industriell virksomhet, til en kalsium-karbidfabrikk, som selskapet Tinfos Papirfabrik sto bak, og til salpeterfabrikken, senere kjent som Norsk Hydro på Notodden. Et tydelig tegn på optimismen og virketrangen som de nye eierne la for dagen, var den solide kontorbygningen med sitt rikt dekorerte inventar fra 1908.

Nils Kittilsen trakk seg allerede i 1895 ut av selskapet, samtidig som Thorvald Schiøtt reduserte sin eierandel. En tid var det også snakk om å selge fabrikken, blant annet til Union, som i perioder kjøpte tremasse fra Tinfos. I 1911, da Tinfos Papirfabrik ble et aksjeselskap, satt Ole Halvorsen Holta med halvparten av aksjene. Det var han som fra begynnelsen hadde den daglige ledelsen av bedriften, men først i 1899 ble han ansatt som administrerende direktør. Han var formann i bedriftsstyret helt fram til sin død i 1928. Både stillingen som administrerende direktør og vervet som styreformann har vært i Holta-familien helt opp til i dag. H. C. Hansen solgte etter hvert de fleste av sine aksjer, noe som han siden angret på. Hans sønn, ingeniør Hans Abraham Hansen, var driftsbestyrer for fabrikken fra 1894 til 1913.

I 1906 ble det produsert 1200 tonn papir og 11 000 tonn 50 prosent våt tremasse ved Tinfos Papirfabrik. Produksjonen foregikk på en 90 tommer bred papirmaskin og fem slipeapparater, hvorav to kaldslipere i det gamle tresliperiet. Fabrikken hadde to hollendere, åtte kokekjeler, fem raffinører og fem dobbelte og fem enkle pappmaskiner. Bruket drev også sagbruk og høvleri.

Den første kraftstasjonen, Tinfos I, ble bygget i 1900 for 4000 hk elektrisk kraft. Stasjonen ble utvidet to ganger, slik at den fikk en kapasitet på 10 000 hk. 1800 hk ble i 1906 brukt til sliperiet og papirfabrikken. Bedriften sysselsatte rundt 80 arbeidere på dette tidspunktet. Flere av disse var kvinner, blant annet noen som jobbet i pakkpresseriet, som var et ganske uvanlig kvinnearbeid i denne industrien.

Tinfos Papirfabrik fortsatte å produsere kald- og varmslipt tremasse fram til og med 1920. Produksjonen var på rundt 16 000 tonn 50 prosent våtmasse. 1200 tonn havannapapir ble levert fra papirfabrikken. Men i 1921 falt tremasseprisene med hele 80 prosent og anlegget måtte moderniseres og rasjonaliseres for å kunne drives lønnsomt.

I 1928 ble et nytt tresliperi oppført, som tre år senere ble utvidet til en årsproduksjon på 50 000 tonn tremasse. Sammen med de eldre sliperiene kom årsproduksjonen ved Tinfos totalt opp i hele 75 000 tonn 50 prosent våt tremasse. Det var nå elleve varmslipere i drift ved bruket. Senere fikk man fire Roberts slipeapparater, og i 1960-årene to Voith Stetigschleifer. Produksjonsvolumet var 130 000 tonn i 1964. Tinfos var da en av de ledende tremasseprodusentene i Norge.

Tinfos Papirfabrik ble en bedrift som hadde flere ben å stå på. Særlig har salg av elektrisk kraft blitt viktig. Selskapet hadde allerede ett kraftverk som ga 10 000 hk, og i 1911 startet byggingen av kraftstasjonen Tinfos II for en kapasitet på 15 000 hk. Senere ble kraftstasjonene utbygd for langt større kraftmengder.

Det meste av kraften ble levert til andre industrielle virksomheter, noe som var en forutsetning da kraftstasjonene ble bygd. Tinfos II skulle gi energi til det nystartete Tinfos Jernverk AS, et annet datterselskap til Tinfos Papirfabrik. Kalsium-karbidfabrikken, som kom i drift i 1899, ble senere innlemmet i Tinfos Jernverk AS, et selskap som var i drift fram til 1987. Kraftstasjonene ved Tinnfossen leverer i dag kraft til Tinfos-selskaper som driver industriell virksomhet i Kvinesdal og Tyssedal.

Tremasseproduksjonen til Tinfos Papirfabrik ble avviklet i 1972 under den internasjonale markedskrisa i treforedlingsbransjen i 1970-årene.