Torgeir Moan

Moen ble utdannet som sivilingeniør i bygg i 1968 og tok sin doktorgrad på bygg ved NTH (nå NTNU) i 1975 og ble professor ved NTNU i 1978.

Som professor ved NTNU har han arbeidet spesielt med å redusere risikoen for store ulykker. I 2007 ble han rangert som en av landets fem beste teknologiprofessorer. I 2017 var han, basert på oppføringer i forskningsdatabasen Cristin, nummer fem i Norge med flest vitenskapelige publiseringer i de siste 5 år. Han har tilsammen utgitt rundt 700 vitenskapelige publikasjoner, inkludert en bok, og han har veiledet rundt 80 doktorgradsstudenter som har disputert og mer enn 400 MSc–studenter. Han har vært invitert til å holde 40 nøkkelforedrag på store internasjonale konferanser.

Moan har vært leder for Centre for Ships and Ocean Structures (CeSOS, eller Senter for skip- og havkonstruksjoner) ved NTNU, som hadde som mål å utvikle grunnleggende kunnskap om design og operasjon av skip, plattformer og andre havkonstruksjoner. Senteret ble i 2002 opprettet av Norges forskningsråd som et senter for fremragende forskning.

Han hadde en bistilling (Keppel professor) ved National University of Singapore i perioden 2002-2007 og er utnevnt til æresprofessorater ved flere ledende kinesiske universiteter siden 2009.

Moan har sittet i redaksjonsrådene for en rekke internasjonale tidsskifter, og arrangert flere internasjonale konferanser. Siden 2001 har han værtredaktør for tidsskriftet «Marine Structures» som er et av de ledende for marine konstruksjoner.

Moan er valgt inn i de tre norske vitenskapsakademiene og det britiske «Royal Academy of Engineering», og som «fellow» i flere amerikanske og internasjonale ingeniørorganisasjoner. 1 1998 mottok Moan årets forskerpris fra Statoil for sin allsidige virksomhet innen fagfeltet marin konstruksjonsteknikk. I 2002 ble han innvalgt i «Offshore Energy Hall of Fame» i Houston. I 2006 ble han tildelt Petroleumstilsynets helse-, miljø- og sikkerhetsprissikkerhetspris, «The PSA Award», spesielt for sitt bidrag til å redusere risikoen for storulykker.

Moan har også mottatt en rekke internasjonale priser for sine bidrag innen marinteknisk forskning. I 2014 ble han æresdoktor ved Aalto-universitetet i Finland.

• Moan, T. Amdahl, J. Wang, X. and Spencer, J., “Risk Analysis of FPSO, with particular emphasis on collisions”, SNAME, Trans., Vol. 110, 2002, 307-339.
• Moan, T. “Reliability-based management of inspection, maintenance and repair of offshore structures”. Structure and Infrastructure Engineering. Vol.1, No.1, 2005, 33-62.
• Moan, T., Shu, Z., Wu, M.K. and Amlashi, H. “Comparative reliability study of ships types by accounting for the effect of ship operations”. Paper D.07. Annual Meeting (SMTC & E), SNAME, Houston, 2006
• Taghipour, R., Perez, T. and Moan, T. “Hybrid frequency-time domain models for dynamic response analysis of marine structures”. Ocean Engineering, 2008, Vol. 35, No. 7, 685-705.
• Moan, T. Development of accidental collapse limit state criteria for offshore structures. Structural Safety, 2009, Vol. 31, No. 2, 124-135.
• Næss, A. and Moan, T. “Stochastic Dynamics of Marine Structures” Cambridge University Press, September 2012.
• Bachynski, E.E. and Moan, T. Design Considerations for Tension Leg Platform Wind Turbines. Marine Structures. 2012; 29 (1): 89-114.

• petroleumsutvinning i Norge
• petroleumsfeltene på norsk sokkel
• norsk oljehistorie
• Alexander L. Kielland-ulykken