Anders Trygve Wittenstrøm Thorsen
Foreldre: Theodor Thorsen, skipsfører og Christina Wittenstrøm
Gift 1) Ingeborg Bergit Soot (kjent som Botten Soot) (1895–1958), skuespiller, ekteskapet oppløst. 2) 1924 med Borghild Masling (f. 1899).
Barn: Berit Soot Kløvig (1920–1975), billedhugger og maler
Trygve Thorsen var en norsk billedhugger og maler. Han lagde mange portrettbyster og relieffer. Han lagde byster av Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson hjemme på Aulestad og Hulda Garborg med flere. I tillegg utførte Thorsen rallar-, sjømanns- og fiskermonumenter flere steder i Nord-Norge.
Thorsen deltok på Høstutstillingen en rekke ganger mellom 1912 og 1963. Han har verk i samlinger som Oslo Bymuseum, Bodø Kunstforening og Skimuseet i Oslo.
Thorsen gikk i fotograflære i Narvik og i Kristiania før han i 1908 begynte å modellere under veiledning av Lars Utne. Utne skal ha betegnet Thorsen som den mest begavede eleven han hadde hatt. Thorsen hadde en uvanlig evne til å oppnå en fotografisk likhet med modellens ytre, og ble raskt en meget ettertraktet portrettør. Også i sine større monumentalarbeider vektla Thorsen høy grad av naturalisme.
Thorsen debuterte på Høstutstillingen 1912 med Morder, en naken mannsskikkelse som har hevet kniven til støt. På Høstutstillingen 1913 viste han figurer til jakt- og fiskeriavdelingen på Jubileumsutstillingen 1914.
Blant de tidlige arbeidene hører statuetten En lapp (1914), som kunstkritiker Jens Thiis i 1927 karakteriserte som en etnografisk illustrasjon. Samme år laget Thorsen et relieff med motiver fra kruttets historie. Statuetten Tordenskiold (Oslo Bymuseum) hører også til hans tidlige verk. Til Jubileumsutstillingen 1914 lagde Thorsen en naturalistisk skulptur formet som en turnergruppe, plassert på Karl Johans gate i Oslo.
I 1921 viste Thorsen sitt utkast til Eidsvoldsmonument hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo. Monumentet var tenkt som en 24 m høy søyle med relieffer som illustrerte begivenheter som førte fram til hendelsene i 1814 og med en toppfigur av to skikkelser i ferd med å reise seg.
I sitt monument over krigsforliste sjømenn, reist i Narvik 1923, har Thorsen skildret et skip som synker etter et ubåtangrep.
I mellomkrigstiden var Thorsen en flittig benyttet portrettskulptør. Blant hans arbeider fremheves barneportrettene, som det av datteren Berit (1920). Etter krigen utførte Thorsen flere minnesmerker over omkomne fiskere, alle i et naturalistisk og illustrerende formspråk. Ved slutten av 1950-årene fikk Thorsen i oppdrag å utføre fire bronseskulpturer for Narvik kommune – rallaren, sjømannen, fiskeren og bonden, i tillegg til en barnegruppe. Han rakk å fullføre Rallaren, Sjømannen og Lekende barn, alle preget av naturalisme.
Thorsen jobbet også som tegner og maler og hentet sine motiver vesentlig fra det nordnorske landskap. Han var oppvokst i Narvik, og bosatte seg der igjen på slutten av 1930-tallet. Under andre verdenskrig bodde og arbeidet han på Hamarøy, hvor han også har malt landskaper.
Skulpturen «Lekende barn» fra 1962, Narvik.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.