Tyrkia er bygd opp av to geologiske hovedelementer. En gruppe av eldre, ofte sterkt omdannede bergarter hører til de hercynske fjellkjedene. Yngre, overliggende mesozoiske og tertiære sedimenter ligger flatt eller er bare svakt foldet. Resten av landet hører til de alpine foldesoner og er bygd opp av sterkt foldede mesozoiske og tertiære sedimenter. I Lilleasia består midtre del av landet av eldre bergarter, yngre bergarter i nord ved svartehavskysten (Pontiske fjell) og i sør (Taurus). Landet er ofte hjemsøkt av sterke, ødeleggende jordskjelv.
Europeisk Tyrkia (Thrakia) består for det meste av en ensformig, bølgende lavlandsslette omkring elven Ergene, som i nordøst er flankert av de lave Istrancafjellene (1018 meter over havet) og i sørvest av de forrevne høydene på Geliboluhalvøya (Gallipolihalvøya).
Asiatisk Tyrkia (Anatolia) er for det meste et høyland. Den sentrale delen danner et enormt, rombeformet platå med en gjennomsnittshøyde på cirka 900 meter over havet. Svartehavskysten er jevn og mangler delvis kystslette. Like innenfor hever Kuzdy Anadolu Dağlari (Pontiske fjell) seg i parallelle kjeder som hindrer forbindelsen mellom kysten og innlandet. Flere topper når over 3000 meter over havet, med Kackar Dağı på 3937 meter over havet i øst som den høyeste.
Kystene av Marmarahavet og Egeerhavet er på grunn av fjellsystemets vest-østretning oppskåret i fjordlignende viker og sund med mange øyer. I vestlige del av Lilleasia flyter flere store elver gjennom flate, sterkt nedsenkede daler, blant annet Menderes (Büyük Menderes) med sitt klassiske meanderløp. Flere av disse dalene har fruktbar jord av vulkansk opprinnelse og har stor betydning som ferdselslinjer mellom vestkysten og indre Anatolia. I sør går fjellkjeden Taurus (tyrkisk Toros Dağlari) parallelt med middelhavskysten, som for det meste er en klippekyst, men også har kystsletter, særlig omkring Adana.
Lave fjell og kjeder av utslokte vulkaner deler det anatoliske høyplatået opp i en rekke separate bekkener, hvorav mange er uten avløp til havet. Det største av disse bekkenene ligger rundt saltsjøen Tuz Gölü, som er 925 meter over havet og har et areal på 1665 kvadratkilometer. Med en saltholdighet på 32 prosent dekker denne innsjøen 40 prosent av Tyrkias behov for salt. Innsjøen nedbørsfelt er på 11 900 kvadratkilometer. Landskapet lenger øst, Kappadokia, har avløp gjennom Kızıl Irmak, som er Tyrkias lengste elv på 1355 kilometer og som etter en stor bue mot vest bryter gjennom fjellene mot Svartehavet. Elven renner ut vest for Samsun.
Armenia og Kurdistan er ville fjelland, dels med fjellkjeder i vest-østretning, dels med utslokte vulkaner, blant annet Ararat (tyrkisk Ağrı Dağı) som er 5137 meter over havet og er Tyrkias høyeste fjell. I denne regionen ligger Vansjøen som er 1640 meter over havet og har et areal på 3755 kvadratkilometer). Vansjøen er Tyrkias største innsjø. Den har et nedbørsfelt på 12 500 kvadratkilometer. De to kildeelvene til Eufrat springer ut i det østlige Armenia og renner et langt stykke vestover, før elven på dramatisk vis bryter gjennom Taurusfjellene og renner ut av Tyrkia sør for Birecik.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.