United Nations Peacekeeping Force in Cyprus

Gjennom resolusjon nr. 186 (1964) fastslo FNs sikkerhetsråd at situasjonen på Kypros var i ferd med å true internasjonal fred og sikkerhet, og vedtok å sette inn en fredsstyrke i landet. Sikkerhetsrådet overlot til generalsekretæren å beslutte styrkens størrelse og sammensetning etter konsultasjon med regjeringene i Kypros, Hellas og Tyrkia samt Storbritannia. Disse landene hadde ved Kypros' selvstendighet fra Storbritannia i 1960 i fellesskap garantert den nye republikkens sikkerhet og territorielle integritet.

Sikkerhetsrådet la til grunn at styrken i utgangspunktet skulle utplasseres i tre måneder. Med en fortsatt spent situasjon, hvor Tyrkia truet med å gripe militært inn i påvente av innsettingen av UNFICYP, vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon nr. 187 (1964), som oppfordret medlemslandene til å avstå fra trusler eller andre handlinger som kunne forverre situasjonen eller true internasjonal sikkerhet.

Styrkens mandat fra 1964 var å forhindre at kamper ble gjenopptatt, å bidra til gjenopprettelse og opprettholdelse av lov og orden, og å bidra til normaliserte forhold i landet. Som følge av Tyrkias invasjon av Kypros i 1974, og den faktiske delingen av landet som fulgte denne, ble UNFICYPs mandat endret. Den vesentligste endringen var å overvåke våpenhvilen som ble inngått i august 1974, med opprettelse og overvåking av en buffersone mellom partene.

Flere resolusjoner i Sikkerhetsrådet styrte styrkens innsats etter invasjonen, parallelt med at fredsforhandlinger mellom partene pågikk.

Den demilitariserte buffersonen, også kjent som den grønne linje, strekker seg over 180 kilometer på tvers av øya, og omfatter et område på circa 346 kvadratkilometer (nesten 4 prosent av øyas landareal). Den er delvis bebodd, og til dels dyrket, men er i stor utstrekning forlatt. Den deler også hovedstaden Nikosia i to. Sonen er delt inn i sektorer. Ansvaret for disse er fordelt mellom de troppebidragsytende landene og deres avdelinger. UNFICYP overvåker og patruljerer sonen og utfører minerydding. Styrken bidrar også til den diplomatiske fredsprosessen og med humanitær innsats.

UNFICYP ledes formelt av FNs spesielle representant på Kypros (som Chief of Mission), mens den militære operasjonen ledes av en offiser (Force Commander). Ved inngangen til 2020 besto UNFICYP av vel 1000 soldater og circa 65 sivilt politi.

De første FN-soldatene, en kontingent fra Canada, ankom Kypros 13. mars 1964. Styrken ble erklært operativ 27. mars. I april besto UNFICYP av 6511 soldater, fra blant annet Danmark, Finland og Sverige. En avdeling med sivilt politi inngikk i styrken.

UNFICYP ble utplassert over hele Kypros, med seks bataljoner ansvarlig for hvert sitt område, og med hovedkvarter i Nikosia. Etter en stabilisering av situasjonen i 1965 ble styryken gradvis redusert, til vel 3000 forut for den tyrkiske invasjonen i 1974.

Høsten 1973 ble deler av de finske, irske, svenske og østerrikske kontingentene sendt til Midtøsten som forparti for den nye styrken United Nations Emergency Force (UNEF II).

UNFICYP ble satt inn for å overvåke en fredsavtale, og hadde verken mandat eller styrke til å motstå en militær operasjon som den tyrkiske invasjonen av det nordlige Kypros i juli 1974. UNFICYP ble omgruppert, og etter hvert forsterket til 4444 soldater per august. Den bidro både til forhandlinger mellom partene, ikke minst lokalt, og med humanitær innsats overfor sivilbefolkningen.

Etter nye militære konfrontasjoner ble en våpenhvile inngått 16. august 1974. Som følge av den nye situasjonen, hvor Kypros de facto ble delt, ble UNFICYP omgruppert på nytt for å løse nye oppgaver: De besto vesentlig i å overvåke våpenhvilen og buffersonen som ble opprettet mellom den sørlige (gresk-kypriotiske) og den nordlige (tyrkisk-okkuperte, tyrkisk-kypriotiske) delen av øya.

Det var i 1976 på tale for Norge å bidra til UNFICYP med en sanitetsavdeling fra FN-beredskapsstyrken, men norsk deltakelse skjedde først i 2014. I perioden 2014–2016 var generalmajor Kristin Lund UNFICYPs sjef. Generalen ble dermed FNs første kvinnelige styrkesjef. Norge stilte i denne perioden med i underkant av ti offiserer til styrken.

• Kypros' samtidshistorie
• FNs fredsbevarende operasjoner