Venneslaposten var en avis i Vennesla som utkom fra 1951 til 1989. Avisen ble etterfulgt av Vennesla Tidende.
Venneslaposten
Da Venneslaposten kom ut førstegang i 1951, arbeidet mange venndøler i industrien. I de seinere år har industribedriftene måttet skjære ned tallet på ansatte. Samtidig har kontakten med nabokommunen Kristiansand blitt tettere, og mange bosatt i Vennesla pendler i dag til Kristiansand og andre nabokommuner. Både Venneslaposten og Vennesla Tidende satset på det lokale og å være et supplement til andre aviser. Jørgen Aas (1919–1998) startet Venneslaposten i 1951 og har også skrevet lokalhistoriske bøker, blant annet "Vigeland Hovedgård – husmannsplasser og slekter" utgitt i 1997.
Historie
Venneslaposten ble startet opp i september 1951 av venndøl og tidligere journalist i Agderposten, Jørgen Aas (1919–1998). Avisens levevilkår var kanskje ikke de beste, industribygda Vennesla ligger bare 20 km unna Kristiansand, der det allerede eksisterte flere aviser. Men avisen hadde ikke som mål å konkurrere, den ønsket å være en ukeavis for Vennesla og et supplement til byavisene.
Venneslaposten så på det som sin oppgave «å orientere venneslafolk om de store og små ting som hender og om det som foregår både i kommunalt styre og stell, i næringslivet og på det kulturelle området».
Venneslaposten ønsket å være uten tilknytning til noe politisk parti eller organisasjon, men forbeholdt seg retten til å uttrykke sitt standpunkt i enkelte saker. Et eksempel på dette så man da Vennesla skulle slås sammen med nabokommunene Øvrebø og Hægeland i 1964, og kommunesammenslåingen så ut til å bli dyrere enn forventet. I nr. 2, 1963 står det på lederplass: «[...] la oss imidlertid ved neste stortingsvalg minnes de feil som er begått ved kommunesammenslåingen. Det vil kanskje bli mulig å skifte ut noen av dem som gjør slike tabber.»
Eier- og redaktørskifter
Jørgen Aas drev Venneslaposten fram til 1981, da han solgte avisen på grunn av sykdom. De nye eierne ønsket å videreføre avisens markerte lokale profil. Likevel klarte de ikke å holde på abonnenter og annonsører, og i løpet av 1980-tallet skiftet avisen eiere og redaktør flere ganger.
I 1988 startet avisen opp med nytt mannskap, men sommeren året etter gikk avisen konkurs. Få måneder seinere var det klart for et nytt avisforetak i bygda, Vennesla Tidende, under ledelse av den 23 år gamle venndølen Jan Kåre Egebakken (1964–2001). Egebakken drev den nye avisen med suksess, og abonnenter og annonsører sluttet opp om den. Egebakken døde i 2001, og Agderposten overtok avisen med Christopher Johansen som ny redaktør.
Både Venneslaposten og den løst tilknyttede etterfølgeren Vennesla Tidende har vært forankret i lokale saker og saker som omhandler venndøler utenfor bygda. Dette har også sammenheng med at avisen har mange abonnenter utenbygds.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1986 | 2158 |
| 1990 | 2337 |
| 1998 | 2378 |
| 2008 | 3107 |
Fakta
- Venneslaposten: første nummer 7. september 1951.
- Siste nummer juni 1989.
- Vennesla Tidende: første nummer 9. august 1989.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.