Vilhelm 3. av Oranien

Vilhelm ble i 1672 stattholder og generalkaptein i Nederland og oppnådde gode kår for landet ved freden i Nijmegen i 1678. Vilhelms politiske mål var å motarbeide Ludvig 14. av Frankrike. Etter ekteskapet med Jakob 2.s protestantiske datter Maria i 1677, ble Vilhelm vurdert som tronkandidat for de som fryktet en tilbakevendelse til katolisismen om Jakob skulle overta tronen etter broren Karl 2.

Jakob overtok tronen i 1685, men da hans katolske kone fødte den katolske tronarvingen Jakob Edvard Stuart i juni 1688, inviterte den protestantiske opposisjonen Vilhelm til England for å styrte Jakob. Vilhelm ankom England ved Brixham i november 1688 med omkring 14 000 nederlandske soldater. Jakob flyktet nesten umiddelbart da han fikk nyheten om Vilhelms ankomst, og Parlamentet tok Vilhelm og Maria til konge og dronning i januar 1689.

Denne maktovertagelsen og den påfølgende politiske utviklingen er kjent som Den ærerike revolusjon (the glorious revolution) i engelsk historieskrivning. Det nye kongeparet ble tvunget til å godta innskrenkninger i kongemakten, blant annet undertegnet de Declaration of Rights ved sin tronbestigelse. Utenrikspolitisk fortsatte Vilhelm kampen mot Frankrike, og en fransk flåte ble slått i 1692 ved La Hogue. Ved freden i Rijswick i 1697 måtte Ludvig 14. oppgi landområder i nord.

Flere reformer ble gjennomført i Vilhelms regjeringstid. Englands parlamentariske styre ble grunnlagt, og Vilhelms statsmannsevner styrket Englands politiske makt. Maria døde i 1694, og Vilhelm fortsatte som enehersker. Da Vilhelm døde i 1702, ble han etterfulgt av Marias søster Anna.

• Declaration of Rights
• Bill of Rights
• Den engelske revolusjon
• Slekten Oranien
• Slekten Stuart
• Englands regenter
• Skottlands regenter

• Bucholz, Robert & Key, Newton (2009) Early Modern England 1485-1714: A Narrative History 2nd Edition. Chichester: Wiley-Blackwell.
• Claydon, Tony (2004/2008). William III and II (1650–1702). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.