Oppstanden startet 1. august 1944. Kjerneelementet i oppstanden var cirka 50 000 menn fra AK. I løpet av de første dagene av august klarte AK å sikre seg kontroll over størstedelen av byen, men tyskerne holdt strategisk viktige punkter som broene over Wisła og jernbanestasjonene.
De tyske troppene i og omkring byen var svekket etter den sovjetiske sommeroffensiven. Den tyske militære kapasiteten i Warszawa ble imidlertid vesentlig styrket etter overføring av følgende enheter til Warszawa: SS Wiking Panserdivisjon, Fallschirm-Panzer-Division Hermann Göring og enheter fra det militære politiet, samt SS-Sturmbrigade Dirlewanger og RONA-brigadene. De tyske militære styrkene ble ledet av SS-general Erich von dem Bach-Zelewski. Under hans ledelse greide de tyske soldatene å splitte oppstandsstyrkene og isolere dem i små lommer.
Kampene pågikk i 63 dager. Etter at cirka 200 000 polakker, herunder cirka 22 000 fra AK var blitt drept og etter at SS-general Bach-Zelewski aksepterte å behandle de gjenværende AK-soldatene som krigsfanger, kapitulerte general Komorowski 2. oktober 1944. SS-general Back-Zelewski oppga de tyske tapene til 26 000 soldater.
Etter ordre fra Adolf Hitler ble deretter Warszawa systematisk rasert og gamlebyen jevnet med jorden. Cirka 85 prosent av byen ble helt ødelagt.
Den røde armé rykket i august 1944 fram til forstaden Praga på den andre siden av elven Wisła, men fikk ordre fra Moskva om ikke å yte bistand til de polske styrkene. Først etter at Warszawa var rasert av de tyske soldatene, inntok Den røde armé byen 17. januar 1945. Polakker reagerer fortsatt på Sovjetunionens uttalelse om at Den røde armé «frigjorde byen», gitt det forhold at det ble innledningen til nesten 45 års sovjetisk regime.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.