Wilhelm Wilhelmsen

Wilhelmsen vokste opp i Oslo og var fjerde generasjon som ledet rederiet, som ble grunnlagt i Tønsberg i 1861 av hans oldefar med samme navn. Etter examen artium i 1955 og eksamen ved Oslo handelsgymnasium i 1956 arbeidet Wilhelm Wilhelmsen innenfor forskjellig shippingrelatert virksomhet i en rekke land for å skaffe seg solide kunnskaper og bredest mulig erfaring fra alle deler av internasjonal skipsfart. Han sto derfor meget godt rustet da han i 1964 trådte inn som partner i familierederiet, som den gang i hovedsak var eid og kontrollert av familiene Wilhelmsen og Werring.

Wilhelmsen skaffet seg raskt en solid plattform i selskapet og var aktivt engasjert i videreutviklingen av kjernevirksomheten, internasjonal linjefart. I denne perioden var linjefarten i støpeskjeen. Containeren var kommet for fullt og stilte krav til nye transportkonsepter. I denne prosessen valgte rederiet å satse på såkalte ro/ro-skip, der all last kjøres, rulles eller trekkes om bord på hjul over en nedfellbar akterrampe. Dette skulle vise seg å være et viktig og avgjørende valg, og de nye skipene innledet en epoke som skulle føre Wilh. Wilhelmsen frem til en posisjon som verdens ledende innenfor bil- og ro/ro-skipsfart.

Under oppbyggingen av rederiet til en stor internasjonal maritim bedrift hadde Wilhelm Wilhelmsen en nøkkelrolle. Hans store kontaktflate i inn- og utland var avgjørende og ikke minst evnen til å spille på lag med kunnskapsrike og kreative medarbeidere innenfor en tydelig bedriftskultur, tuftet på en mer enn 140 år lang historie.

Wilhelmsen ble landskjent som selskapets frontfigur etter den tragiske flyulykken i 1989, der 50 av rederiets medarbeidere på vei til en skipsdåp omkom da flyet deres styrtet i Skagerrak. Han ledet også rederiet under aksjonen i Indiahavet i 2001, der rederiets skip Tampa reddet 438 afghanske, pakistanske og srilankiske båtflyktninger, og der flyktningene, skipet og dets kaptein Arne Rinnan ble kasteball i et storpolitisk spill. Spesielt krevende var denne hendelsen for Wilhelmsen, idet motparten var Australia, et land han betraktet som sitt andre hjemland. Etter hvert løste floken seg uten at det gode forholdet til Australia ble ødelagt.

Wilhelm Wilhelmsen hadde også en rekke styreverv og andre verv i internasjonale skipsfartsorganisasjoner. Han var blant annet styreformann i Saga Petroleum og DNV. Privat var han en aktiv friluftsmann med jakt, fiske og golf som prioriterte aktiviteter.

Fjerde generasjon overtok Wilhelmsen-konsernet som hovedeiere i 1978 der Wilhelm Wilhelmsen etter hvert ble styreformann og hadde lederrollen. Tidligere var det kun sønner i familien som hadde eierandeler, men nå kom også døtrene til Tom Wilhelmsen, Cecilie Paus og Helene Juell inn med like andeler sammen med brødrene Wilhelm og Finn Wilhelmsen.

Femte generasjon kom inn som eiere gjennom familieselskapet Tallisman på ulike tidspunkt etter år 2000, og Wilhelm Wilhelmsen sin sønn Thomas Wilhelmsen overtok som visekonsernsjef i 2009 og senere konsernsjef. Eierskapet i Wilhelmsen-konsernet er delt med hans seks kusiner, men Thomas Wilhelmsen har den eneste stemmeberettigede aksjen i familieselskapet Tallisman.

Utover på 2000-tallet begynte det å murre blant de kvinnelige aksjonærene, og i 2020, samme år som Wilhelm Wilhemsen døde, satte de fram krav om en ny styringsmodell med blant annet mer innflytelse i selskapet og høyere utbytte til aksjonærene. Denne familiestriden preget Wilhelm Wilhelmsens siste tid. Striden havnet i retten, der Thomas Wilhelmsen i første omgang gikk seirende ut gjennom flere rettssaker.

• Wilh. Wilhelmsen ASA
• norsk skipsfartshistorie før 1940

• Bangsmoen, Hans Christian: Norsk biografisk leksikon 2
• Schilbred, Cornelius Severin Scheel (1970): Slekten Wilhelmsen fra Tønsberg
• Kolltveit, Bård og Crowdy, Michael (1994): Wilh. Wilhelmsen 1861–1994: A brief history, World Ship Society, Kendal, Storbritannia