advokatloven

Loven samler og inneholder bestemmelser om advokaters taushetsplikt, om organisering av og eierskap i advokatforetak, intern- og organisasjonsadvokater, det nye tilsyns- og disiplinærsystemet, om adgang for andre til å yte rettslig bistand, samt vilkår for advokatbevilling. Med loven oppheves også det såkalte rettsrådsmonopolet, noe som innebærer at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang (domstolene). Inntil loven trådte i kraft var adgangen til å yte rettslig bistand begrenset til advokater og rettshjelpere.

Med loven beskyttes også juristtittelen, som nå er forbeholdt de som har juridisk embetseksmen eller master i rettsvitenskap. Personer med utenlandsk juridisk utdanning må søke om godkjenning av Advokattilsynet for å kunne bruke tittelen.

Loven utfylles av ny advokatforskrift som ble vedtatt 11. oktober 2024, og trådte i kraft samme dato som loven.

Loven er den første profesjonsloven for advokatene og andre som yter rettslig bistand, og har bakgrunn i Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 – Advokaten i samfunnet. Utvalget ble oppnevnt og fikk i mandat å gjennomgå datidens regelverk for advokater og andre som ytet rettshjelp, samt foreslå revideringer av regelverket. Den 19. mars 2015 la utvalget frem utredning samt forslag til lov om advokater og andre som yter rettslig bistand. På bakgrunn av utvalgets utredning la Justis- og beredskapsdepartementet frem forslag til advokatloven 11. juni 2021. En av hovedgrunnene til at det ble foreslått et samlet regelverk for advokater, var at datidens regelverk ble ansett for å være fragmentert og uoversiktlig. Det var dermed et uttalt behov for å gjøre regelverket lettere tilgjengelig, både for advokater og det rettssøkende publikum.

• advokat
• jurist
• advokatforskriften
• domstolloven
• Regler for god advokatskikk

• Lovdata: advokatloven
• Lovdata: advokatforskriften
• Regjeringen.no: Prop. 214 L (2020-2021)