antarktiske polarfront – Store norske leksikon

Antarktiske polarfront, eller antarktiske konvergens, er grenselinjen (grenseområdet) mellom det antarktiske overflatevannet og de varmere vannmassene lengre nord.

Faktaboks

Også kjent som: antarktiske konvergens

Ved den antarktiske polarfronten er det et kraftig temperatursprang i overflaten; fra cirka 8 °C på nordsiden til 2 °C på sørsiden. Det antarktiske overflatevannet synker ned ved denne grenselinjen og sprer seg nordover i et dyp på om lag 900 meter. I Atlanterhavet kan det spores helt nord til cirka 20° nordlig bredde med sin lave saltholdighet.

I Atlanterhavet og Det indiske hav ligger den antarktiske polarfronten på cirka 50° sør, i Stillehavet noe lenger sør (cirka 60° sør).

På nordhalvkulen fins ingen tilsvarende sammenhengende frontsone, fordi fordelingen av hav og land er helt ulik den på sørhalvkulen. Men det er polarfonter vest i Nord-Atlanteren og vest i det nordlige Stillehavet, der det skjer nedsynking til midlere dyp.

Rollen til vestavindbeltet rundt Antarktis

Vestavindbeltet driver Sørishavsstrømmen, som er Jordens mektigste havstrøm, der den flyter langsomt østover rundt Antarktis.

På den sørlige halvkulen vil vestavind skape en ekmantransport nordover (fordi jordrotasjonens avbøyende virkning er til venstre). Jo sterkere vestavind, dess større ekmantransport. Konvergensen av overflatevann langs den antarktiske polarfronten skyldes at ekmantransporten avtar nordover, fordi vindstyrken avtar nordover på nordsiden av vestavindbeltet. På sørsiden av vestavindbeltet er forholdene motsatt, slik at der er det divergens.

Mellom den antarktiske polarfronten og Antarktis er det derfor en sone hvor vannmasser fra store dyp stiger mot overflaten. Denne oppvellingen rundt Antarktis foregår langs flater med konstant tetthet som skråner oppover fra nord til sør. Vannmassene som stiger opp, er dypvannet som sank ned i Nord-Atlanteren. Vestavindbeltet er motoren som driver den vertikale omveltningen i verdenshavet; den termohaline sirkulasjonen.

Betydningen for livet i havet

Denne arten lever på dypt vann og har tilpasset seg temperaturer som aldri overstiger 0 °C. Kan veie opp mot 70 kg.

antarktis-torsk

Av Sarka Masova.

Lisens: CC BY SA 4.0

Oppvellingen rundt Antarktis fører store mengder næringssalter til overflaten. Det gir gode vilkår for krillen som er føde for seler, hvaler, pingviner og til og med mennesker.

Polarfronten er en barriere for mange arter. Sør for fronten er det funnet 200 fiskearter. Isfiskene er de mest vanlige og har tilpasset seg de kalde livsbetingelsene gjennom millioner av år. De likner på abbor. Størst av fiskene som lever rundt Antarktis er Antarktis-torsken (Notothenia coriiceps) som fullvoksne veier 25 kg i gjennomsnitt. De holder til i Rosshavet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fysisk oseanografi

Knut Barthel

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen