Ars antiqua er den flerstemmige musikk fra cirka 1150 til cirka 1300, til forskjell fra ars nova i begynnelsen av 1300-tallet.
Sentrum for ars antiqua var Notre Dame-skolen i Paris med Leonin og Perotin som de betydeligste komponister. Ars antiqua bygde på eldre, enklere typer flerstemmighet (organum), de viktigste former er conductus og motett. Viktige utviklingstrekk er overgangen fra 2-, til 3- og 4-stemmig sats og fra den fleksible rytmikk i gregoriansk sang til nøyaktigere bestemte rytmiske skjemaer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.