atomalderen

Atomalderen betegner den perioden i historien som ble innledet av detoneringen av den første atombomben i Alamogondo i New Mexico, 16. juli 1945. Bombingen av Hiroshima og Nagasaki i Japan noen uker senere gjorde at flere mente at man nå hadde tatt skrittet inn i atomalderen. Bombingen av Hiroshima og Nagasaki, som drepte omtrent 135 000 mennesker, avsluttet andre verdenskrig.

Denne nye bruken av atomteknologi innvarslet en ny sosiopolitisk tidsalder, med et nytt politisk spenningsnivå (den kalde krigen), som også innebar en videreutvikling og raffinering av atomvåpen. Det ble foretatt tusenvis av prøvesprengninger. De fleste av disse ble foretatt under bakken, men fram til 1963 ble det også foretatt prøvesprengninger i atmosfæren. Dette året undertegnet de fleste land som var involverte i atomsprenginger, med unntak av Frankrike og Kina, en avtale om stans i prøvesprengninger. Det var store helsebekymringer knyttet til radioaktivt avfall.

Atomalderen innvarslet også en viss teknologioptimisme, fordi atomteknologi og kjernekraft også kunne brukes til produksjon av elektrisitet. Anvendelsen av kjernekraft er imidlertid kontroversiell. Tsjernobyl-ulykken i 1986, som innebar at en reaktor nær Tsjernobyl i det daværende Sovjetunionen smeltet ned, førte til et betydelig radioaktivt nedfall, og nærmere 40 år etter ulykken er fremdeles store områder rundt Tsjernobyl ubeboelige.

Det kan argumenteres for at atomalderen til nå har hatt tre faser. Mens den første fasen omfatter den kalde krigen, innledes den andre fasen av Sovjetunionens og USAs INF-avtale i 1987. Denne avtalen, som innebar at landene skulle avstå fra å skaffe mellomdistansevåpen, startet en prosess med å avskaffe atomvåpen. I 2018 trakk USA seg fra INF-avtalen, med begrunnelse i at Russland hadde begynt å modernisere sine atomvåpen. Krigen i Ukraina og Russlands atomberedskap gjør at enkelte argumenterer for at man er på vei inn i tredje atomalder.