australsk religion – Store norske leksikon

Fruktbarhetskult.

Hulemaleri i Arnhem Land i Australia

Av General/Topfoto/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Australsk religion er den tradisjonelle religionen hos urbefolkningen i Australia. Aboriginernes religion brukte myter og riter for å formidle et helhetssyn på tilværelsen som binder individet sammen med naturmiljøet og gruppens forgjengere.

Det var store kulturelle forskjeller blant australske aboriginer, og hver gruppe hadde sine særegne religiøse tradisjoner og praksiser. Det er likevel mulig å peke på enkelte fellestrekk. Disse inkluderer polyteisme, drømming eller drømmetid og ritualer for å opprettholde kosmos.

Ulike guddommer

Mangfoldet av australske guddommer kan klassifiseres i tre hovedkategorier: skapelsesguder, forfedreånder og totemiske guddommer.

Skapelsesgudene

Skapelsesgudene var de som skapte landskapet. Disse inkluderer eksempelvis slanger som har formet elveløp, og kjemper som har dannet fjellformasjoner. Regnbueslangen er en av de vanligste og mest kjente av skapelsesgudene. Denne er knyttet til elver og vann, og dermed også til liv og skapelse. For enkelte grupper har ikke slangen bare skapt elven, men er elven. Regnbueslangen knyttes ofte også til buktende stier i det tørre fjellandskapet.

Felles for flere av skapelsesgudene, og spesielt Regnbueslangen, er at disse ofte også er ødeleggelsesguder, noe som gjør dem tvetydige og lumske.

Forfedreåndene

Forfedreåndene omfatter ikke bare de menneskene som levde før, men også dyrene og plantene som delte landskapet med dem. Dette hører sammen med en utbredt idé om gjenfødelse, der mennesker ikke bare gjenfødes som mennesker, men også som dyr eller planter. Det betyr videre at også dyr og planter noen ganger oppfattes som menneskers forgjengere.

De totemiske guddommene

De totemiske guddommene var tilknyttet individer, familie- eller slektsgrupper. Disse guddommene var typisk representert ved spesifikke dyr, og opererte ofte som beskyttere. De speilet gjerne også menneskelige kvaliteter og karakteristikker.

Drømming og drømmetid

Drømming er et av kjernebegrepene i australsk religion. Drømmetiden omfatter menneskelig og geografisk opprinnelse, og var befolket av guddommer, forfedreånder og andre mytiske skapninger, ofte omtalt som drømmetidsskapninger.

Drømmetiden må ikke forstås som en tidsepoke i mytologisk eller hverdagslig forstand, og har ingen sammenheng med lineær eller syklisk tidsforståelse. Drømmingen har en begynnelse, men ingen slutt. I stedet eksisterer fortid, fremtid og nåtid samtidig, som både adskilte og uadskillelige størrelser.

Ritualer

Drømmetidens evige nåtid krever kontinuerlig opprettholdelse gjennom rituell aktivitet. Det er menneskenes oppgave å ivareta verden slik den er. Denne religiøse tilnærmingen har trolig bidratt til å sikre den bemerkelsesverdige kulturelle kontinuiteten som kjennetegnet aboriginersamfunn i førkolonial tid.

Moderne kristendom

Kristen misjonering fikk for alvor fotfeste utover 1800-tallet. I dag er de fleste aboriginer kristne. Kristne misjoner spilte en viktig rolle i koloniseringen av Australia, samtidig som mange aboriginer frivillig oppsøkte misjonsstasjoner og konverterte til kristendommen. Rundt år 2000 var det flere kirker som beklaget rollen de hadde hatt som pådriver av en statlig assimileringspolitikk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Hoëm, Ingjerd. 2006. «Innledende essay». I Drømmetiden: Myter og legender fra Australias urbefolkning. Bokklubben.
Issitt, Micah og Carlyn Main. 2014. «Australian Aboriginal Religion». I Hidden Religion: The Greatest Mysteries and Symbols of the World's Religious Beliefs. Bloomsbury.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Folkegrupper i Australia

Ola Gunhildrud Berta

Postdoktor , Universitetet i Bergen