austromarxisme – Store norske leksikon

Austromarxisme var en innflytelsesrik reformistisk retning innen marxistisk tenkning utarbeidet av østerrikske sosialistiske tenkere på begynnelsen av 1900-tallet. Retningen søkte å kombinere marxismens revolusjonsidéer med sosialdemokratisk politikk, og mente den økonomiske og politiske makt måtte erobres fra det kapitalistiske borgerskapet med fredelige midler. Med deres nasjonalistiske tilnærming til klassebevissthet, brøt austromarxistene også med kommunistisk internasjonalisme slik denne var nedfelt i Den annen internasjonale (1889–1914) og Den tredje internasjonale (også kalt Komintern, 1919–1943).

Retningens mest kjente talsmenn var Max Adler (1873–1937), Otto Bauer (1881–1938) og Karl Renner (1870–1950).

Hovedidéer

Den russiske revolusjonslederen og marxistiske teoretikeren Vladimir Lenin (1870–1924) gjorde diktaturets proletariat til et sentralt element av kommunistisk teori og ville yte stor innflytelse på ettertiden. Lenin var Sovjetunionens regjeringssjef fra 1917 til sin død i 1924. For Lenins politiske idéer, se leninisme.

Gyldendal Norsk Forlag.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Austromarxismen hevdet at den historiske utviklingen fra midten av 1800-tallet bekreftet Marx' analyse av kapitalismens utvikling, og at den sentrale oppgaven for den sosialistiske bevegelsen er erobringen av den økonomiske og politiske makt. Denne makterobringen er det mulig å gjennomføre med fredelige midler, ved å vinne flertall i folket, så sant det lykkes å bevare de demokratiske institusjonene. I reaksjonsperioder må derfor arbeiderbevegelsen med alle sine krefter forsvare demokratiet. I overgangsperioden som vil følge arbeiderklassens erobring av makten, må den forsvare sitt politiske styre mot reaksjonære overfall uten å opprette mindretallsdiktatur, i skarp motsetning til Sovjetunionens doktrine om proletariatets diktatur og demokratisk sentralisme. Arbeidernes maktovertagelse må tvert om føre til utvidede sosiale og politiske rettigheter, større pressefrihet og bedre vilkår for åndelig virksomhet for alle. På den måten vil det sikre seg tilslutning fra stadig videre kretser i folket under arbeidet med å omforme nærings- og samfunnsliv.

Politisk innflytelse

Frem til nasjonalsosialismens seier i Tyskland i 1933 øvde austromarxismen stor innflytelse, ikke bare i det østerrikske, men også i de tyske, tsjekkoslovakiske, sveitsiske og italienske sosialdemokratiske partiene. Den påvirket også utformingen av det norske Arbeiderpartiets prinsipielle program i 1920-årene. Austromarxismen var det viktigste idégrunnlaget for Wienerinternasjonalen i 1921–1923.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Marxistisk filosofi

Anders Fjeld

Doktor i politisk filosofi, Kulturakademiet i Paris