baryton – strykeinstrument – Store norske leksikon

Baryton er et strykeinstrument i nær slekt med viola da gamba. Instrumentet er på størrelse med en bassgambe, men skiller seg fra gambene ved at det i tillegg til de 6–7 tarmstrengene som løper over et gripebrett med tverrbånd av tarmstrenger, vanligvis har 10–15, men av og til så mye som 40 resonansstrenger av metall løpende under gripebrettet.

Faktaboks

Uttale: baryton
Etymologi: av bary- og gresk ‘tone’

Instrumentet holdes mellom knærne, i likhet med en gambe eller en cello, og blir spilt med bue. Enkelte utøvere brukte i tillegg en spilleteknikk hvor de knipset resonansstrengene med venstre hånds tommelfinger.

Historikk

Barytonen ble trolig først konstruert i England på begynnelsen av 1600-tallet og var i bruk i Europa fram til slutten av 1700-tallet. Instrumentet oppnådde imidlertid aldri særlig stor popularitet blant musikere og komponister.

Blant komponistene som skrev mye musikk for baryton, må særlig Joseph Haydn trekkes fram. Haydn komponerte i årene 1762–1775 cirka 175 stykker for baryton. Det dreide seg hovedsakelig om triosonater for bratsj, cello og baryton. Dette skyldtes først og fremst at Haydn i 1761 var blitt ansatt som hoffmusiker og kapellmester hos den velstående ungarske Esterházy-familien, hvor spesielt prins Nikolaus Esterházy, likte svært godt å spille på instrumentet.

I 1930-årene begynte enkelte musikere, først og fremst i Tyskland, med Christian Döbereiner i spissen, å gjenopplive instrumentet både for å kunne framføre eldre originalstykker for baryton og ved å stimulere komponister til å skrive for instrumentet. De nye instrumentene som ble bygd lignet imidlertid mer på en cello i formen enn de gamle barytoninstrumentene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Strykeinstrumenter

Bjørn Aksdal