bistandsplikt

En særlig omfattende bistandsplikt har pårørende overfor hverandre. I en dansk straffesak ble en mor kjent skyldig i medvirkning til kroppsskade med døden til følge fordi hun hadde sett at barnet hennes ble mishandlet av stefaren uten at hun grep inn. Bedømmelsen ville antakelig ha blitt den samme etter norsk rett.

Ved trafikkuhell har de som er innblandet, andre som er kommet til stedet eller andre som er i nærheten en utstrakt bistandsplikt etter trafikklovgivningen. Unnlatelse av å oppfylle denne plikten kan – foruten straff – føre til tap av førerkort.

Videre har leger, politifolk, brannmenn og andre i offentlig stilling i ganske stor utstrekning bistandsplikt. Helsepersonells plikt til å gi øyeblikkelig hjelp er for eksempel regulert i helsepersonelloven av 2. juli 1999 nr. 64 § 7.

Folk flest har en langt mindre vidtgående plikt til å bistå andre i nød enn de forannevnte gruppene. Den viktigste generelle straffebestemmelse er straffeloven av 20. mai 2005 § 287, som blant annet sier at «den som unnlater etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse» kan straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Denne straffebestemmelsen er for eksempel blitt anvendt mot personer som har sett andre drukne uten å hjelpe dem. Bistandsplikten etter straffeloven § 287 gjelder ikke om plikten ikke kan oppfylles uten at man setter seg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse.

• hjelpeplikten ved trafikkuhell

• Lovdata: helsepersonelloven
• Lovdata: straffeloven