boligbyggelag

Organisasjonsformen med boligbyggelag og tilknyttede borettslag som vi gjerne kaller boligsamvirket eller boligkooperasjonen, er svaret på de problemene som oppstod da man i begynnelsen av 1900-tallet startet boligbygging i regi av samvirkelag. De fleste slike byggelag oppførte ett eller noen få prosjekter, og deretter drev de kun med forvaltning av boligene, mens nybyggingen opphørte. Dette skyldtes dels manglende interesse for videre bygging hos de som hadde fått bolig, men også at den økonomiske risikoen ved boligbygging kunne true de eksisterende boligene.

Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til ett lag (boligbyggelaget) og la et annet lag (borettslaget) eie de ferdige boligene i hvert prosjekt. Dette organisasjonsmønsteret sikret at en konkurs i boligbyggelaget ikke berørte de ferdige boligene i de tilknyttede borettslagene. Men selv om borettslagene var selvstendige selskaper, var de likevel knyttet til boligbyggelagene på en slik måte at de godt kan karakteriseres som datterlag. Blant annet var forretningsføreravtalen uoppsigelig, det var vanlig med forkjøpsrett for medlemmer i boligbyggelaget, og vedtektsendringer i borettslaget måtte godkjennes av boligbyggelaget.

Det første boligbyggelaget som var organisert på denne måten, var Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) etter at det ble omorganisert i 1935. Senere ble det stiftet flere lag basert på den samme organisasjonsmodellen. I etterkrigstiden ble det stiftet boligbyggelag over hele landet, og spesielt i de største byene var lagene meget aktive i gjenreisningsarbeidet. I 1946 ble Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) stiftet, en paraplyorganisasjon der de fleste boligbyggelagene er medlemmer.

Frem til 1. juli 1960 var ikke virksomheten i boligbyggelagene lovregulert. Denne dagen trådte lov 4. februar 1960 om boligbyggelag i kraft, samtidig med lov om borettslag av samme dato. De ble gjerne kalt borettslovene, og de bygget i hovedsak på den organisasjonsmodellen som var utviklet i praksis.

Disse lovene er senere avløst av Lov om bustadbyggjelag og Lov om burettslag, begge av 6. juni 2003. De nye lovene er i hovedsak en videreføring av de gamle, men de gir en mer utførlig regulering av virksomheten og de har også løsnet noe på forbindelsen mellom boligbyggelaget og de tilknyttede borettslagene.

Et boligbyggelag kan bare drive slik virksomhet som boligbyggelagsloven kapittel 7 tillater. De to kjerneområdene har alltid vært å skaffe medlemmene boliger, primært ved boligbygging organisert som borettslag, og forvaltning av borettsboliger.

Historisk sett har byggingen vært det viktigste. Men i de senere årene har markedssituasjonen mange steder ført til at byggevirksomheten er beskjeden, slik at det er forvaltningen av de tilknyttede borettslagene som er hovedoppgaven. I tillegg til å bygge nye boliger kan laget også skaffe medlemmene bolig ved å bygge eller erverve andre boligtyper, for eksempel eneboliger eller eierseksjoner, eller ved å leie ut boliger til medlemmene. Boligbyggelaget skaffer også mange medlemmer bolig ved å bruke forkjøpsrett som er vedtektsfestet i de fleste tilknyttede borettslag. Boligbyggelagsloven har også en bestemmelse om at laget kan drive «anna verksemd» til beste for medlemmene.

• borettslag
• eierseksjon
• boligsamvirke
• OBOS
• Norske Boligbyggelags Landsforbund SA

• Lovdata: bustadbyggjelagslova