Bringebær
Bringebær består av mange småfrukter med kvart sitt frø.

Modne bringebær på Søndre Sandøy, Hvaler.

Bringebær er ei gruppe artar i bjørnebærslekta i rosefamilien av meterhøge buskar med etande frukter. Sjølve bringebæret er samansette steinfrukter. Den mest kjende i Noreg er bringebær (Rubus idaeus), men svartbringebær (Rubus occidental) blir også dyrka.

Faktaboks

Vitskapeleg namn
Rubus idaeus
Beskriven av
Carl von Linné
Årleg global produksjon
886 500 tonn (2021)
Årleg norsk produksjon
1 800 tonn (2021)

Beskriving

Bringebær har glatte årsskot med finnete blad med 5 småblad. Frå årsskota veks det året etter ut sidekvister med trekopla blad. Dei femtallige blomane har kvite kronblad, mange pollenberarar og mange frie fruktblad. Fruktene som blir danna er ei samansett steinfrukt, og raude, eller gule.

Utbreiing

I Noreg er bringebær vanleg i skogen og på steinete stader nord til Troms og Porsanger.

Dyrking

Global produksjon av bringebær, 1961-2021

tidspunkt
1961 134115
1962 141177
1963 157826
1964 172044
1965 167846
1966 178076
1967 182634
1968 166213
1969 181575
1970 209232
1971 198446
1972 202299
1973 251329
1974 205809
1975 257358
1976 212537
1977 217597
1978 229052
1979 233508
1980 231726
1981 263006
1982 264551
1983 277271
1984 293161
1985 313925
1986 311815
1987 327458
1988 381882
1989 398209
1990 303780
1991 285473.3
1992 335287.06
1993 328705.25
1994 335075.12
1995 341773.35
1996 343767.26
1997 345472.31
1998 377124.11
1999 416583.49
2000 422536.56
2001 448821.76
2002 490437.38
2003 463000.38
2004 531854.63
2005 534623.49
2006 533291.37
2007 516373.78
2008 523198
2009 553580.33
2010 522003.85
2011 599451.08
2012 569352.42
2013 588277.37
2014 628673.12
2015 674932.66
2016 822853.83
2017 797048.39
2018 876101.7
2019 842306.68
2020 899196.8
2021 886538.58
Kilde: FAOSTAT

Hagebringebær har større bær enn dei ville bringebæra. Dei stammar frå former som har vore dyrka sidan mellomalderen. Nokre av dei vanlegaste i Noreg er Vene, med små, mørke glansfulle bær. Asker med små og blaute bær, Veten med mørkt raude, kjegleforma og store bær. Preussen med lyse bær og lys saft, og Varnes med store, gule bær. Dei mest hardføre bringebærsortane kan dyrkast nord til Troms.

Bringebærsortar

Sortsnavn Brukstid Kvalitet Fruktstørrelse, farge og bereevne Andre opplysningar
Asker Siste del av juli svært god Liten, lys raud, ber lite God konsumbær, søt, sein å plukke, lang sesong
Balder Tidleg til middels, konservesbær Middels til stor, avlang, mørk raud, stor avling Vinterherdig
Glen Ample
Glen Moy Tidleg konsumbær, litt syrlig Svært stor, rund middels til lyse raude, stor avling Utsett for vinterskader, svært faste bær
Malling Admiral Middels til sein konsumbær Stor, kjegleforma, middels raud, middels avling God til sylting, men dårleg farge
Malling Orion Middels tidleg konsumbær Stor, rund, middels til lyse bær, stor avling God til sylting, men blass farge
Preussen Siste del av juli svært god Middels, lys raud, ber middels Konsumbær, søt, passar i småhagar
Vene Juli god Liten, mørk raud, ber middels Noko blaute bær, til konserve og konsum, passer i Nord-Norge, ny sort i 1987
Veten Siste del av juli god Svært stor, mørk raud, brr svært rikt Konservesbær, syrleg, rask å plukke, viktig handelssort

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Rosales roseordenen
Familie Rosaceae rosefamilien
Slekt Rubus bjørnebærslekta, bjønnbærslekta
Art Rubus idaeus bringebær

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les meir i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitskapeleg namn
Rubus idaeus
Artsdatabanken-ID
103427
GBIF-ID
2993094

Kommentarar (2)

skreiv Tor-Ivar Krogsæter

Jeg var på leting etter Rubus occidentalis, men fant ikke noe om det her. Kan det være noe å ta med i artikkelen om vanlige bringebær?

svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Takk for godt innspill Tor-Ivar, jeg tar det videre til fagansvarlig. Mvh. Kjersti

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg