bukkehorn (plante)

som trolig stammer fra Sørvest-Asia og middelhavsområdet og er funnet forvillet i Østfold

Planten er en ettårig urt. Den blir opptil 50 cm høy, opprett eller krypende. Den har trekoplede blader og små, gule blomster. Den har også en lang smal belg med 10–20 gulbrune, kantete frø, 2–3 millimeter store.

Bukkehorn er også kjent under det mer folkelige navnet fillegrek, som er en forvanskning av plantens latinske navn, Trigonella foenum-graecum.

Frøene brukes som krydder, enten malte eller hele. Friske blader og spirer brukes som grønnsak.

Smaken er bitter og aromatisk. Når frøene ristes, endrer smaken seg og blir søtere og nøtteaktig med undertoner av karamell og lønnesirup. Bladenes smak minner litt om løpstikke.

Bukkehornkløver hører først og fremst hjemme i det indiske kjøkken, men også i Midtøsten, Nord-Afrika, Tyrkia og østover mot Kina er bruken utbredt. Krydderet brukes i brød, karriretter, stuinger, pickles og chutneyer.

De malte frøene er en viktig ingrediens i flere krydderblandinger, blant annet karri. Frøene benyttes også som smakstilsetning i søtsaker og blir ofte tilsatt i vanlig sirup for å få lønnesirupsmak.

Bladene brukes i salater, som grønnsak og til te.

Bukkehornkløver er en gammel kulturplante, og de eldste funnene av frø er fra utgravninger i Irak datert tilbake til cirka 4000 år fvt. Tørkede frø er også funnet i Tutankhamons grav fra ca. 1300 år fvt.

Innen folkemedisinen har bukkehornkløver blitt brukt nærmest som et universalmidddel, blant annet for å øke melkeproduksjonen hos ammende, bedre fordøyelsen, lindre lungesykdommer og hudplager.

• erteblomstfamilien