dyrtid – Store norske leksikon

Første verdenskrig førte til stor prisøkning i Norge. På bildet demonstrerer 40 000 personer mot dyrtida utenfor Stortinget 6. juni 1917.

Demonstrasjon mot dyrtid

Av Ukjent fotograf/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Lisens: CC BY NC ND 4.0

Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser (inflasjon).

I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på å definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft.

Dyrtids-begrepet ble mye brukt under og etter første verdenskrig, da det ble knyttet tett til manges opplevelse av økonomisk utrygghet og nød.

Med økt levestandard og større økonomisk trygghet etter 1960 ble begrepet sjeldnere brukt. Det har ved brå og sterke prishopp kommet i bruk igjen, som tidlig på 1970-tallet og i 2022.

Dyrtidstillegg

På bakgrunn av stigende levekostnader er det flere ganger blitt gitt særskilte tillegg til avtalt lønn. I Norge ble slikt dyrtidstillegg første gang gitt offentlige tjenestemenn i 1917, senere forhøyet, men falt bort under deflasjonen i 1920-årene.

I 1937 ble det igjen gitt dyrtidstillegg under navnet reguleringstillegg, og prisstigningen etter andre verdenskrig ble fulgt av flere slike dyrtidstillegg, gjerne kalt indekstillegg, fordi tilleggene har vært knyttet til endringene i konsumprisindeksen (se indeksregulering).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Økonomisk historie

Eivind Thomassen

Professor, Universitetet i Sørøst-Norge